Medikamenter mot urininkontinens

Nokturnal enurese hos barn

Nattenurese innebærer at blæren tømmes uten at barnet våkner. Undersøkelser tyder på at noen barn produserer unormalt mye urin om natten som følge av redusert produksjon av antidiuretisk hormon. Et ellers friskt barn vil våkne når blæren er full, og stå opp for å late vannet. Det er like vanlig at barn står opp om natten for å late vannet som det er at barn tisser på seg i søvne. Nokturnal enurese må derfor i noen grad skyldes en forstyrrelse i de mekanismer som gjør at barnet våkner når blæren fylles. Dette er grunnlaget for å behandle nattenurese med alarmmatte.

Mindre urinproduksjon reduserer antall nattlige blæretømminger uansett hva årsaken til nattenuresen er. Førstehåndspreparatet ved nattenurese er desmopressin, som inneholder syntetisk vasopressin (antidiuretisk hormon) og virker ved å redusere urinproduksjonen. Preparatet finnes som tabletter, nesedråper og nesespray. Vanlig dose er 0,2 – 0,4 mg ved sengetid ved tablettbehandling, ev. 10 – 40 g som nesespray. Dosen titreres opp i løpet av ca. tre uker. Etter tre måneders behandling bør man seponere preparatet i en uke for å se om nattenuresen er opphørt. Om så ikke er tilfelle, kan man forlenge behandlingen ytterligere tre måneder. Det anbefales da en gradvis nedtrapping av dosen. Ved fortsatt enurese, bør barnet henvises til pediater.

Etter seks måneders behandling vil 22 % av barna ha blitt tørre. Uten behandling vil 15 % av barna bli tørre i løpet av samme tidsrom (4). Den absolutte forskjellen er 7 prosentpoeng, dvs. at i gjennomsnitt har bare ett av 14 barn nytte av behandlingen utover placebo etter seks måneder. Det er viktig med væskerestriksjon fra en time før preparatet tilføres til åtte timer etterpå for å unngå væskeretensjon, hyponatremi med hodepine, kvalme og oppkast. Andre bivirkninger er mageknip og uvelhet (4). Det ytes refusjon fra trygden etter § 9 punkt 40.

Ved urodynamiske undersøkelser er det vist at barn med nattenurese har hyppigere ufrivillige detrusorkontraksjoner enn andre barn. Dette er grunnlaget for at man også kan forsøke behandling med tolterodin. Slik behandling bør iverksettes av spesialist. Med unntak av en liten gruppe barn som kan ha forstyrrelse i utskillelsen av antidiuretisk hormon, er behandlingen som gis ved nattenurese ikke å anse som årsaksrettet. Behandlingen reduserer symptomene inntil tilstanden bedrer seg spontant.