Alkoholskader
Hodepine rammer stadig Bellmans mange figurer. Ved et par anledninger angis årsaken å være migrene, som for eksempel i et ironisk «Epitafium» (Fredmans Testamente nr. 208), så vel som i ungdomsdiktet «Kom Nöjets Gud, vi vänta dig»:
Supa är vårt ändamål
Bliv derför, Bacchus, kvar //
Upp dans och spel med glädjeskri,
Chagrin, Migraine, farväl!
Oftest er dog hodepinen forårsaket av det midlet som i det ovennevnte sitat er ment å skulle fjerne migrenen, nemlig alkohol. Det generelle alkoholkonsumet i 1700-tallets Stockholm var betydelig. Fordelt på byens ca. 70 000 innbyggere fantes det i 1740 omtrent 700 serveringssteder for alkohol (10). Noen av disse er udødeliggjort i Bellmans diktning, blant andre Thermopolium Boreale, som er åstedet for Fredmans Epistel nr. 9, så vel som den beryktede Lokatten, der blant annet Fredmans Epistel nr. 11 utspiller seg. Flere av Bellmans «Bacchi hjältar» beskrives som det vi i dag ville kalle langtkomne alkoholikere. Mange av disse figurene er bygd på reelle personer i hans samtid. Dette gjelder blant annet Jean Fredman (1712 – 67), den tidligere hoffurmakeren, som drakk seg fra både arbeid, eiendom og sosial anseelse («Supa, dricka, ha sin flicka, är hvad sancte Fredman lär»).
Hvorvidt Bellman selv etter hvert var alkoholiker i våre dagers betydning, har vært et gjentatt tema i Bellman-litteraturen, blant annet gjennom to artikler i Läkartidningen (11, 12). Beskrivelser av alkoholkonsumering har, særlig i Bellmans tidlige produksjon, således en sentral plass, noe tilnavnet «Nordens Anakreon» også vitner om. I Fredmans Testamente lar han vinguden, blant en lang rekke yrker, også fremstå som lege; «Bacchus Medicus»:
Bacchus satt bakom gardinen
I sin nattrock vid ett krus
Som en Eskulapius
Grunda medicinen.
Boken, som han läste i,
Bar så våta satser
Om fylleri : ,:
På de torra platser
I et ungdomsdikt, «Ögnalocken är torra, strupen är mager» benyttes alkohol som medisin mot podagra (og mot «Brännvinshufvudvärk»!). Alkoholkonsumering på «medisinsk» indikasjon er imidlertid ikke bare forekommende i Bellmans tidlige diktning. Så sent som i 1789, i diktet «Till Assesorn Doctor von Schultzenheim», er det således alkohol som står på resepten: «Så är det skrivet, / Av Bacchus utgivet / I farmakopean… Luta på».
Det hemningsløse alkoholkonsumet gjør det ikke overraskende at man også finner utallige beskrivelser av alkoholens skadevirkninger. Som en parodi på tidens pompøse ordensvesen innrettet Bellman en egen «Bacchi orden», der ingen kunne bli opptatt uten minst to ganger å ha ligget døddrukken i rennestenen til allmenn beskuelse. I verket «Handlingar rörande Bacchi Ordenskapitél» beskrives således de fleste av rusens ulike faser. Her sees den initielle eufori hos Ordensbroder Jensen: «Nå – colon: om jag får en sup utav det röda, / Så quicknar allt mitt blod och jag kan tankar föda.» Noe senere møter vi den kronisk fordrukne tollbetjent Pehr Lundbeck («Vid denna Ordens-stierna / Den mig får nyckter se, skall krossa få min hiärna.») i det hans ataksi umuliggjør ytterligere alkoholinntak: «Si hur min tunga vill ur mund till Bacchi tron / Men benen vilja ej!»
Andre effekter av akutt alkoholintoksikasjon var heller ikke ukjente for Bellman. I et skåldikt fra slutten av 1770-tallet beskrives et fuktig lag der hovedpersonen, formodentlig Jergen Puckel, i siste vers utbryter: «Jag dricker, så jag får krampen / Jag tar til pampen.» «Att pampa» kan, ifølge Svenska Akademiens Ordbok, brukes i betydningen «å gjøre stampende og hakkende bevegelser» (13), noe som får en til å undres om Jergen Puckel her har et alkoholutløst krampeanfall. At alkoholen også kan gi gastrointestinale bivirkninger, er selvsagt heller ikke Bellman fremmed. I en av de tidlige ungdomsdikt, «Stå vid glaset och vigas vid kannbuteljen» hylles de ulike alkoholeffektene etter tur:
«Märka durchlopp och känna buller i livfet,
Spy på stolar og sluta danstidsfördrifvet.»
«Durchlopp» (diaré) nevnes for øvrig overraskende sjelden i Bellmans dikt. Tatt i betraktning de særdeles uhygieniske leveforhold og de hyppige epidemier, må diaré ha vært en relativt vanlig forekommende plage. I Fredmans Sång nr. 12 synes imidlertid selveste krigsgudens sønn å være rammet:
«Phoebus ej mägtar,
Han sig ursäktar,
Gubben har durchlopp och dras med qvartan.»
«Quartan» benyttes her sannsynligvis i betydningen «fjerdedagsfeber»; det kan altså synes som om det er malaria som forårsaker hans diaré.
I skuespillet «Machbeth» lar Shakespeare (1564 – 1616) Porter advare mot alkoholens effekt på den seksuelle yteevne: «It provokes the desire, but takes away the performance» (14). Ikke mindre stilistisk elegant, men atskillig mer direkte, er Bellman når han i Fredmans Epistel nr. 44 lar Fredman advare Movitz:
«Drick ej mera än du tål,
Tänk på dina göromål,
På din Chloris, där hon ligger
Pigger,
Visar dig sin blomsterskål.»
Den langtkomne alkoholisme var heller ikke Bellman fremmed, og vi møter den blant annet i Fredmans Epistel nr. 24, der Fredman gjennomlever abstinensens nakne angst i beskrivelsen av et begynnende delirium:
«Brännvinsångst mitt hjärta skakar,
Och jag står vid gravens brädd.
Som en Bacchi hjälte klädd,
Men föraktat og försmådd,
För min egen skugga rädd.»