Valgets kval
– For meg er det slik at 1 + 1 = 3. Derfor liker jeg aller best å akkompagnere, mer enn å spille solo, sier kvinnen som ikke legger skjul på at valget mellom å satse på en musikalsk eller medisinsk karriere var vanskelig. Ja, hun tok endatil pause i ett år i løpet av studie-tiden for å øve mer intensivt.
– Jeg har spilt piano siden jeg var fem år. Faren min oppmuntret meg veldig, og jeg deltok i noen konkurranser med godt resultat, forteller Norheim Andersen. – Men etter hvert tenkte jeg at det finnes så mange yrkespianister, og noen av dem har valgt å bli musikere selv om de er ganske så middelmådige. Siden jeg ikke har særlig skarpe albuer, fant jeg ut at jeg kunne gjøre bedre nytte som doktor. Etter 15 år ved Rikshospitalet, blant annet som stipendiat, havnet jeg her ved hjemfylkets sykehus.
Doktorgradsarbeidet fra 1999 handlet om genetiske og immunologiske markører ved kolorektal kreft. Den selvvalgte forelesninger var om Franz Schuberts liv, musikk og sykdommer, og under disputasen spilte hun selv en av hans impromptuer.
Om hun skulle bli indremedisiner, patolog eller allmennpraktiker, føltes faktisk som en enklere avgjørelse fordi hun tidlig var fascinert av patologi. Når først beslutningen var fattet, ble det desto mer givende å musisere på hobbybasis.
Nå er det vanskelig å ha faste spilletimer ved siden av en travel yrkes- og familiehverdag.
– Det er hyggelig med alle oppdrag, men i det daglige går det mest i å akkompagnere yngstemann på hjemmebane.
Adventstidens musikalske favoritt? Hun må tenke seg om: – Det må bli O helga natt av Adam. Da har vi det moro. Da blir det julestemning!