Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Runar Rekve, Morten Lindbæk Om forfatterne
Artikkel

Omfanget av rusmiddelbruk blant ungdom i Norge er omdiskutert. Resultater fra store postale spørreskjemaundersøkelser (med moderat svarprosent) tyder på at rusmiddelbruken er økende og endres i retning av nyere og dels tyngre stoffer (1 – 4). Bruken av rusmidler sprer seg fra større byer til mindre byer og videre til landsbygda (5 – 7). Det hevdes videre at de nye rusmidlene ikke erstatter de gamle, men blir brukt i tillegg (3). Andelen dagligrøykere angis å øke blant unge voksne, men er sikkert minkende blant voksne (8). Alkoholbruken synes å være høy og stabil eller økende (2, 3).

Tabell 1 Bruk av rusmidler blant elever i Hamars videregående skoler i 1999. Antall ( %) av elevene som har prøvd eller bruker de forskjellige rusmidlene

Gutter (n = 430)

Jenter (n = 548)

Alle (n = 978)

P-verdier¹

Prøvd

Bruker

Prøvd

Bruker

Prøvd

Bruker

Antall

( % )

Antall

( %)

Antall

( %)

Antall

( %)

Antall

( %)

Antall

( %)

Prøvd

Bruker

Tobakk

Dagligrøykere

154

(36)

236

(43)

390

(40)

< 0,05

Alkohol

Bruk ukentlig

144

(33)

111

(20)

255

(26)

< 0,001

Hasj

Prøvd/bruk månedlig

116

(27)

36

(8)

129

(24)

16

(3)

245

(25)

52

(5)

0,22

< 0,001

Snus

Bruk månedlig

65

(15)

1

(0)

66

(7)

< 0,001

Amfetamin

Prøvd/bruk månedlig

12

(3)

4

(1)

23

(4)

4

(1)

31

(4)

8

(1)

0,24

 0,50

Løsemidler

Prøvd/bruk månedlig

20

(5)

1

(1)

20

(4)

0

(0)

39

(4)

1

(0)

0,43

0,50

Ecstasy

Prøvd/bruk månedlig

5

(1)

0

(0)

15

(2)

0

(0)

20

(2)

0

(0)

0,08

Kokain

Prøvd/bruk månedlig

8

(2)

2

(2)

6

(1)

0

(0)

14

(1)

2

(0)

0,32

0,50

Heroin

Prøvd/bruk månedlig

1

(0)

0

(0)

3

(1)

0

(0)

4

(0)

2

(0)

1 av 5 beste venner prøvd hasj

253

(59)

300

(55)

553

(57)

0,20

Tabell 2 Prøving og bruk av hasj og alkohol blant elevene i Hamars videregående skoler i 1999, fordelt på kjønn, alder og skoleslag. Andel ( %) av elevene som har prøvd hasj, og andel ( %) av elevene som drikker alkohol ukentlig

Gutter (n = 430) Prosent

Jenter (n = 548) Prosent

Alle (n = 978) Prosent

P-verdier Kjønn

Andel av elevene som har prøvd hasj

Alder (år)

Gutter

Jenter

 16 – 17

209

279

23

22

22

0,70

 18 – 19

203

242

31

26

28

0,25

 20 – 21

18

27

33

22

27

0,68

Skoleslag

 Allmennfag

286

333

27

24

26

0,55

 Yrkesfag

144

215

27

22

24

0,30

Alle elevene 16 – 21 år

430

548

27

24

25

0,16

Andel av elevene som drikker alkohol ukentlig

Alder (år)

Gutter

Jenter

 16 – 17

209

279

25

15

19

< 0,01

 18 – 19

203

242

40

27

33

< 0,01

 20 – 21

18

27

55

15

31

< 0,01

Skoleslag

 Allmennfag

286

333

35

21

28

< 0,001

 Yrkesfag

144

215

31

20

24

< 0,05

Alle elevene 16 – 21 år

430

548

33

20

26

< 0,001

Tabell 3 Utviklingen av rusmiddelbruk blant elevene i fra 1991 til 1999 ved videregående skoler i Hamar. Antall og prosentandel av elevene som har prøvd eller bruker hasj, bruker alkohol eller tobakk

Utviklingen 1991 – 99

Gutter Prosent

Jenter Prosent

Alle Prosent

P-verdier 1991 – 99

Prøvd hasj

Gutter

Jenter

1991

199

90

8

9

8

1999

430

 548

27

24

25

< 0,001

Bruker hasj månedlig

1991

199

90

3

1

2

1999

430

 548

8

3

5

< 0,01

Drikker alkohol ukentlig

1991

199

 90

35

17

29

1999

430

 548

33

20

26

0,26

Røyker daglig

1991

199

 90

37

44

40

1999

430

548

36

43

40

0,81

Cannabisstoffene kom for alvor til Norge omkring 1970, først til Oslo og de store byene. I 1972 hadde om lag 20 % av personer i alderen 15 – 20 år i Oslo prøvd hasj (2). Andelen var siden lavere, til den igjen økte i 1990-årene – til 28 % i 1999 og 2000, 18 % på landsbasis. I landkommuner har det helt til i de senere år vært en lavere andel, 5 – 10 %, som har prøvd hasj (3). 8 % av elevmassen ved en av de fire videregående skolene i Hamar hadde prøvd hasj i 1991 (9).

Vi kartla i 1999 forskjellige forhold blant elevene i den videregående skolen i Hamar. Vi spurte om røyking, rus, samliv, seksualitet, prevensjon, incest, mobbing, undervisning og bruk av skolehelsetjenesten. Her presenterer vi elevenes prøving og bruk av rusmidler. Vi har prøvd å finne relasjoner mellom bruken av forskjellige rusmidler og andre faktorer, og å sammenlikne resultatene fra 1999 med tall fra en tilsvarende undersøkelse fra 1991.

Materiale og metode

Noen av handlingene som det spørres om i undersøkelsen er illegale og tabubelagte, og «sexdelen» omhandler intime forhold. Det ble derfor lagt mye arbeid i metodevalg for å garantere elevene full konfidensialitet, for dermed å oppnå mest mulig sanne svar. Et spørreskjema med klare spørsmål og utvetydige svaralternativer ble utarbeidet.

Spørsmålene om rusmidler lød slik: Har du prøvd «navn rusmiddel»?, heretter kalt X, med egne rubrikker for avkryssing av svaralternativene «ja, jeg har prøvd X 1 – 2 ganger» og «ja, har prøvd og bruker X månedlig» og «nei, har ikke prøvd X». Følgende rusmidler ble kartlagt: alkohol, hasj, ecstasy, amfetamin, heroin, kokain, løsemidler (sniffing), tobakk og snus.

Spørsmålet om incest lød: «Har du vært utsatt for incest? Dvs. har du før du var 16 år vært utsatt for eller blitt brukt som ledd i seksuell aktivitet eller seksuell tilfredsstillelse av familiemedlem eller voksen person som ofte hadde omsorgsoppgave i forhold til deg?» Svaralternativene var «ja, har vært utsatt for det» eller «nei, har ikke vært utsatt for det» eller «vet ikke/vet ikke hva man skal kalle det». Spørsmålet om mobbing lød: «Har du selv i løpet av skolealderen, dvs. i 7 – 16 års alder, vært utsatt for og følt deg ille plaget av mobbing?» Svaralternativene var «ja , jeg har vært utsatt for og ille plaget av mobbing» og «nei , jeg har ikke vært utsatt for, eller ikke vært plaget av mobbing».

Elevene oppgav kjønn, alder og navn på skole. Hamar har fire videregående skoler. To er først og fremst allmennfaglig rettet, de to andre er tradisjonelt yrkesfaglige. Datainnsamlingen ble gjort av hovedforfatteren og en medarbeider i 62 klasser i løpet av mai 1999. Elevenes pulter ble flyttet langt fra hverandre, alle ble pålagt å skjule sine svarark hele tiden, ingen fikk kommunisere, alle fikk identiske blyanter utdelt, og de ble instruert om kun å sette ett kryss for det rette svaralternativet for hvert spørsmål. Alle svararkene ble umiddelbart brettet to ganger og droppet i en forseglet stemmeurne.

Vi har valgt å ta ut av materialet de elevene som var eldre enn 21 år på undersøkelsestidspunktet. Målgruppen var elevene i aldersgruppen 16 – 21 år, dvs. de som i hovedsak går over i videregående skole 0 – 2 år etter avsluttet ungdomsskole. Resultatene ble sammenliknet med tall fra en tilsvarende undersøkelse fra 1991. Dataene er lagt inn i og bearbeidet i programmet NSDstat og videre i SPSS. I den statistiske analysen ble khikvadrattest benyttet. Nivå for signifikans var 0,05.

Resultater

Ved Ajer videregående skole og Katedralskolen (allmennfaglige) deltok 623 av 696 elever (89 %), ved Ankerskogen og Storhamar videregående skoler (yrkesfaglige) 378 av 565 elever (67 %). Ikke alle klasser kunne delta, fordi de hadde eksamen, prøve eller ekskursjon på de dagene undersøkelsen ble gjennomført. Av de 1 002 elevene som var til stede, leverte 1 001 inn spørreskjemaet. 978 var i den ønskede aldersgruppen 16 – 21 år, 933 (95 %) var mellom 16 og 19 år. Alle svarte på spørsmålene om rusmidler.

Tabell 1 viser antall som «har prøvd/bruker» de forskjellige rusmidlene blant gutter og jenter. Gutter bruker mer alkohol og hasj månedlig enn jenter. Flere jenter enn gutter røyker.

Tabell 2 viser andel som har «prøvd hasj» og «ukentlig bruk av alkohol» i ulike grupper. Når det gjelder «prøvd hasj», så er det en liten økning med alderen: 22 % av aldersgruppen 16 – 17 år, 28 % av ungdom i alderen 18 – 19 år. Det er ikke signifikant forskjell mellom skoleslagene, 26 % for allmennfaglig retning, 24 % for yrkesfaglig, men det er stor variasjon mellom de enkelte skolene, fra 18 % til 33 %.

Tabell 3 viser utviklingen av bruk av rusmidler over tid. Status i 1999 er sammenholdt med resultatene fra tilsvarende undersøkelse i 1991.

Tabell 4 viser i hvilken grad brukerne av ett rusmiddel også bruker andre rusmidler. Det er sterk sammenheng mellom røyking og bruk av andre rusmidler. 49 % av røykerne har prøvd hasj, mot 9 % av ikke-røykerne. Alkoholbruk ukentlig er tilsvarende dobbelt så hyppig blant røykerne, og forskjellen er enda større for andre rusmidler.

Tabell 5 viser om utsatte grupper som mobbeofre, incestofre og de som har hatt sex med person av samme kjønn har prøvd eller bruker rusmidler. De som har vært utsatt for incest eller mobbing, har meget overraskende tilnærmet samme rusvaner som resten av ungdommen. De som har hatt samleie, eller de som har hatt sex med person av samme kjønn, har signifikant hyppigere forsøkt hasj. I den logistiske regresjonen med «prøvd hasj» som avhengig variabel (tab 6) fant vi at hvis minst én av fem nære venner hadde prøvd stoffet, var odds nær 12 ganger større for at eleven hadde prøvd det selv. Videre var også variablene røyking, skole, ukentlig alkoholbruk, seksuell debut og sex med person av samme kjønn uavhengig assosiert med at eleven hadde prøvd hasj.

Tabell 4 Andel av elever med rusbruk ved Hamars videregående skoler 1999, som også har prøvd/bruker andre rusmidler

Elevgruppe

Antall

( %)

Røykerdaglig Prosent

Alkohol ukentlig Prosent

Hasj prøvd Prosent

Hasjbruk månedlig Prosent

Prøvd tyngre stoffer Prosent

Løsemidler sniffet Prosent

Alle elevene

978

40

26

25

  5

5

4

Røyker daglig

390

(40)

39

49

  12

9

6

Alkohol ukentlig

255

(26)

60³

45

  13

10

6

Prøvd hasj

245

(25)

78³

47³

  21

17

9

Hasj månedlig

52

(5)

87³

65³

100³

33

6

Prøvd tyngre stoffer

51

(5)

73³

73³

  82³

33³

10

Løsemidler (sniffet)

39

(4)

64³

64³

   56³

  8

  13²

Ikke-røykerne

588

(60)

0

18³

  9³

     1³

  2³

Tabell 5 Bruk av rusmidler blant utsatte grupper av elever i videregående skoler Hamar 1999

Grupper av elever

Antall

( %)

Andel gutter Prosent

Røyker daglig Prosent

Alkohol ukentlig Prosent

Hasj prøvd Prosent

Hasjbruk månedlig Prosent

Alle elevene

978

 44

40

26

   25

  5

De som har hatt samleie

535

(55)

  36³

51³

31³

 36³

    8¹

Utsatt for og ille plaget av mobbing

196

(20)

40

41

20

   26

  5

Hatt sex med person av samme kjønn

37

(4)

 38¹

  59¹

  43¹

 56³

 22³

Incest? Dvs. svart «vet ikke hva man skal kalle det»⁴

22

(2)

 18¹

27

23

  14

  0

Incest, sikkert utsatt⁴

15

(1,5)

  7

53

33

  33

 7

Diskusjon

De fleste 16 – 19-åringer i Hamar er elever ved en av de fire skolene. Selv om noen klasser ikke kom med og en del elever var fraværende de dagene grunnlagsdataene ble samlet inn, må resultatene regnes som representative for elevene i den videregående skolen i Hamar (1, 2).

Vi har ikke tatt hensyn til designeffekten ved analyse av dataene.

Tabell 6 Multippel logistisk regresjonsanalyse av faktorer uavhengig assosiert med prøving av hasj blant elever i videregående skole i Hamar 1999

Faktor

Oddsforhold

95 % KI

P-verdi

1 av 5 beste venner prøvd hasj¹

11,9

(6,6 – 21,4)

  < 0,001

Røyker tobakk¹

6,4

(4,3 – 9,5)

  < 0,001

Hatt sex med person av samme kjønn¹

3,2

(1,3 – 7,9)

< 0,01

Hatt samleie¹

2,1

(1,4 – 3,2)

  < 0,001

Bruker alkohol ukentlig¹

2,0

(1,3 – 2,9)

  < 0,001

Skole Yrkesfaglig I

Referanse

 Allmennfaglig I

2,0

(1,1 – 3,5)

  0,02

 Allmennfaglig II

1,5

(0,8 – 2,6)

   0,12

 Yrkesfaglig II

1,4

(0,8 – 2,6)

   0,12

Alder 18 – 19 år mot 16 – 17 år

1,2

(0,9 – 1,6)

   0,31

Kjønn gutter versus jenter

1,4

(0,9 – 2,1)

   0,10

I tolkingen av svarene må det tas hensyn til at det i undersøkelsen i 1999 var overvekt av kvinner (56 %). For eksempel var det både i 1999 og i 1991 en større andel av kvinnene som «røykte» (44 % mot 36 % blant menn) og en mindre andel som drakk alkohol ukentlig (20 % mot 33 %). Dette resulterer for eksempel i at totalandelen elever som røykte i 1999 er uendret 40 %, til tross for en liten reduksjon på 1 % for begge kjønn fra 1991 til 1999. Prosentandelen som har angitt at de «røyker» kan heller ikke settes lik «dagligrøykere», idet vi ikke spurte om de røykte av og til eller daglig, men dessverre kun «røyker du?», med alternativene nei eller ja og mengde 1 – 5/5 – 10/10 – 15 og > 20 sigaretter per dag. Andelen «dagligrøykere» i andre undersøkelser har vist klart lavere tall, omkring 28 – 32 %, og med ca. 10 % av-og-til-røykere (8).

Den største endringen fra 1991 til 1999 er den store økningen i andelen elever som har prøvd hasj, fra 8 % til 25 %, og økningen i «månedlig bruk», fra 2 % til 5 %. Hvor alarmerende denne økningen er, kan man diskutere. Sikkert er det at Hamar nesten er kommet opp på Oslo-nivå. Selv om tallene for hasj i Oslo på slutten av 1990-årene igjen viste en økning, til 28 %, så er økningen moderat og tallene for 2001 lavere igjen (2, 3), noe beroligende når man sammenlikner med situasjonen tilbake i 1972 (23 % hadde da prøvd) (2). Det faktum at 25 % av elevene som går i den videregående skolen i Hamar har røykt hasj, og at 56 % av alle elever angir at minst én av deres fem beste venner har prøvd det, krever at all helseinformasjon om rusmidlet må være sannferdig. Elevene vet hva det er, og har selv opplevd eller hørt om både positive og negative virkninger. Informasjonen bør da ikke kun være negativ skremselspropaganda, men påpeke konsekvenser over tid, helsemessig som sosialt, og at hasj er et illegalt stoff.

Det å prøve hasj synes å være knyttet til den enkelte elevs miljø. Det er en sterk assosiasjon til hasjbruk blant nære venner, og det er forskjeller mellom de enkelte skolene. Det ser også ut til at utprøvende atferd i forhold til alkohol, røyking og seksualvaner er signifikant assosiert med det å prøve hasj. Det er for nesten alle faktorer svært liten forskjell mellom elevene ved allmennfaglig og elevene ved yrkesfaglig studieretning. Derimot er det en overraskende stor forskjell mellom de enkelte skolene, som ikke kan forklares ut fra alder eller kjønn, men trolig mer ut fra fagkrets og hvor «liberal» og «trendy» skolen er. Selv om det er en viss økning av både prøving og bruk av nesten alle rusmidler med økende alder, så er det overraskende hvor små forskjellene er, og hvor høye tallene for hasj er allerede i aldersgruppen 16 – 17 år.Dette viser at mange prøver de forskjellige rusmidlene før de begynner i den videregående skolen, eller i første (annen) klasse.

Fortsatt er alkohol det klart dominerende rusmidlet blant elevene, og økt bruk av hasj og andre rusmidler har ikke ført til noen vesentlig reduksjon i alkoholbruken. De som røyker hasj, gjør ikke dette i stedet for å drikke, men i tillegg. 65 % av hasjrøykerne bruker også alkohol hver uke, og 87 % røyker tobakk daglig. Alkohol bør fortsatt være et hovedtema i det rusforebyggende arbeidet.

Undersøkelsen viser at få elever i Hamar hadde prøvd eller brukte «motedopet» ecstasy i mai 1999, selv om avisene lokalt og Oslo-avisene stadig skrev om hvor utbredt det var. Det er sannsynlig at slike «motereportasjer» med sin «vanliggjøring» og sitt «trendbilde» bidrar til å markedsføre «nyhetene» blant ungdommen. Kun seriøse kartleggende undersøkelser kan dokumentere hva som er den reelle rusmiddelutbredelsen, prøving og bruk, ved ett bestemt tidspunkt, og utviklingen over tid. Vi mener vår undersøkelse viser utbredelsen av rusmidler blant elevene i den videregående skolen i Hamar per mai 1999 – og den er trolig representativ for andre tilsvarende byer i Norge.

Vi vil takke Astrid Skretting for hjelp og råd ved publiseringen av artikkelen.

Anbefalte artikler