Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Diskusjon

De fleste 16 – 19-åringer i Hamar er elever ved en av de fire skolene. Selv om noen klasser ikke kom med og en del elever var fraværende de dagene grunnlagsdataene ble samlet inn, må resultatene regnes som representative for elevene i den videregående skolen i Hamar (1, 2).

Vi har ikke tatt hensyn til designeffekten ved analyse av dataene.

I tolkingen av svarene må det tas hensyn til at det i undersøkelsen i 1999 var overvekt av kvinner (56 %). For eksempel var det både i 1999 og i 1991 en større andel av kvinnene som «røykte» (44 % mot 36 % blant menn) og en mindre andel som drakk alkohol ukentlig (20 % mot 33 %). Dette resulterer for eksempel i at totalandelen elever som røykte i 1999 er uendret 40 %, til tross for en liten reduksjon på 1 % for begge kjønn fra 1991 til 1999. Prosentandelen som har angitt at de «røyker» kan heller ikke settes lik «dagligrøykere», idet vi ikke spurte om de røykte av og til eller daglig, men dessverre kun «røyker du?», med alternativene nei eller ja og mengde 1 – 5/5 – 10/10 – 15 og > 20 sigaretter per dag. Andelen «dagligrøykere» i andre undersøkelser har vist klart lavere tall, omkring 28 – 32 %, og med ca. 10 % av-og-til-røykere (8).

Den største endringen fra 1991 til 1999 er den store økningen i andelen elever som har prøvd hasj, fra 8 % til 25 %, og økningen i «månedlig bruk», fra 2 % til 5 %. Hvor alarmerende denne økningen er, kan man diskutere. Sikkert er det at Hamar nesten er kommet opp på Oslo-nivå. Selv om tallene for hasj i Oslo på slutten av 1990-årene igjen viste en økning, til 28 %, så er økningen moderat og tallene for 2001 lavere igjen (2, 3), noe beroligende når man sammenlikner med situasjonen tilbake i 1972 (23 % hadde da prøvd) (2). Det faktum at 25 % av elevene som går i den videregående skolen i Hamar har røykt hasj, og at 56 % av alle elever angir at minst én av deres fem beste venner har prøvd det, krever at all helseinformasjon om rusmidlet må være sannferdig. Elevene vet hva det er, og har selv opplevd eller hørt om både positive og negative virkninger. Informasjonen bør da ikke kun være negativ skremselspropaganda, men påpeke konsekvenser over tid, helsemessig som sosialt, og at hasj er et illegalt stoff.

Det å prøve hasj synes å være knyttet til den enkelte elevs miljø. Det er en sterk assosiasjon til hasjbruk blant nære venner, og det er forskjeller mellom de enkelte skolene. Det ser også ut til at utprøvende atferd i forhold til alkohol, røyking og seksualvaner er signifikant assosiert med det å prøve hasj. Det er for nesten alle faktorer svært liten forskjell mellom elevene ved allmennfaglig og elevene ved yrkesfaglig studieretning. Derimot er det en overraskende stor forskjell mellom de enkelte skolene, som ikke kan forklares ut fra alder eller kjønn, men trolig mer ut fra fagkrets og hvor «liberal» og «trendy» skolen er. Selv om det er en viss økning av både prøving og bruk av nesten alle rusmidler med økende alder, så er det overraskende hvor små forskjellene er, og hvor høye tallene for hasj er allerede i aldersgruppen 16 – 17 år.Dette viser at mange prøver de forskjellige rusmidlene før de begynner i den videregående skolen, eller i første (annen) klasse.

Fortsatt er alkohol det klart dominerende rusmidlet blant elevene, og økt bruk av hasj og andre rusmidler har ikke ført til noen vesentlig reduksjon i alkoholbruken. De som røyker hasj, gjør ikke dette i stedet for å drikke, men i tillegg. 65 % av hasjrøykerne bruker også alkohol hver uke, og 87 % røyker tobakk daglig. Alkohol bør fortsatt være et hovedtema i det rusforebyggende arbeidet.

Undersøkelsen viser at få elever i Hamar hadde prøvd eller brukte «motedopet» ecstasy i mai 1999, selv om avisene lokalt og Oslo-avisene stadig skrev om hvor utbredt det var. Det er sannsynlig at slike «motereportasjer» med sin «vanliggjøring» og sitt «trendbilde» bidrar til å markedsføre «nyhetene» blant ungdommen. Kun seriøse kartleggende undersøkelser kan dokumentere hva som er den reelle rusmiddelutbredelsen, prøving og bruk, ved ett bestemt tidspunkt, og utviklingen over tid. Vi mener vår undersøkelse viser utbredelsen av rusmidler blant elevene i den videregående skolen i Hamar per mai 1999 – og den er trolig representativ for andre tilsvarende byer i Norge.