Notiser

Artikkel

Langt til OECD-nivå på norsk forskning

Norge er ikke nærmere OECD-gjennomsnittet for forskningssatsing nå enn ved starten av regjeringens opptrappingsplan i 1999. Skal Norge komme opp på OECD-nivå før 2005, må det satses 3,6 milliarder kroner mer årlig, mener Forskningsrådet. Dette kommer frem i et oppdatert anslag over Norges innsats innen forskning og utvikling, som Forskningsrådet nylig har oversendt Utdannings- og forskningsdepartementet.

Forskningsandelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) er i dag anslått til 1,65 %, mens den gjennomsnittlige andelen i OECD-landene ligger på 2,21 % av BNP. For å komme opp på ønsket nivå, anslår Forskningsrådet at det vil være behov for en vekst på 10,7 milliarder kroner når man ser offentlig og privatfinansiert forskning samlet. Dette utgjør 3,6 milliarder kroner årlig frem til 2005.

Diabetesforskning i Midt-Norge

Det medisinske fakultet i Trondheim åpner en ny nettverksenhet som skal samordne diabetesforskningen i regionen. – Målet er å stimulere forskningen rundt diabetes på tvers av fagområder og institusjoner. Dette vil gi bedre bruk av forskningsressursene, sier Valdemar Grill, professor i endokrinologi og leder for Nettverksenhet for diabetesforskning ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Storparten av diabetesforskningen ved NTNU er relatert til spissområdet medisinsk bioteknologi og til den epidemiologiske satsingen Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). – Vi håper at enheten kan bidra til å øke rekrutteringen til medisinsk forskning og gi nye muligheter for samarbeid med både næringslivet og ulike interesseorganisasjoner, sier Grill. Blant flere satsingsprosjekter nevner han utvikling av glukosesensorer, kartlegging av risikofaktorer samt dokumentasjon av diabetesepidemien gjennom befolkningsundersøkelser.

Hjelp oss å kartlegge fastlegenes arbeidsforhold

I løpet av september mottar ca. 3 600 allmennleger et spørreskjema i posten. Vi håper at så mange som mulig tar seg tid til å besvare spørsmålene som handler om arbeidsbelastning, praksisprofiler og holdninger. Kartleggingen er spesielt interessant nå som fastlegeordningen er innført og har fungert en tid. Målet er å få en bedre forståelse av allmennlegenes prioriteringer i lys av pasientpågang, arbeidsforhold og økonomiske rammebetingelser.

Det er Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo og Legeforeningens forskningsinstitutt som står bak undersøkelsen. De samme institusjonene gjennomførte en liknende undersøkelse i 1998. Funnene fra den forrige undersøkelsen og mer om den nye kartleggingen kan leses under knappen Forskningsinstituttet på www.legeforeningen.no

Olaf Aasland, Legeforeningens forskningsinstitutt

Legeforeningen og ledelse i sykehus

Sekretariatet har utarbeidet en oversikt over Legeforeningens arbeid med ledelse. Oversikten beskriver den politiske utviklingen, endring i synet på ledelse, Legeforeningens viktigste engasjementer/vedtak de siste 15 år samt en vurdering av situasjonen i dag. Det er også skissert noen utfordringer og handlingsmuligheter knyttet til det videre arbeid med ledelse.

Oversikten finner du på: www.legeforeningen.no under temasider om ledelse.

Avtale om bank- og forsikringstjenester

Legeforeningen skal inngå avtale med DnB-konsernet om bank- og forsikringstjenester for medlemmer i Den norske lægeforening samt ansatte i foreningens sekretariat.

Bakgrunnen for avtalen er at et utvalg oppnevnt av generalsekretær-møtet i Akademikerne, har forhandlet frem et tilbud om bank- og forsikrings-tjenester for medlemmer av Akademikernes primærforeninger og for ansatte i de respektive sekretariater. Utvalget har enstemmig anbefalt for primærforeningene at det inngås avtale med DnB-konsernet. Tilbudet omfatter banktjenester gjennom Den norske Bank og Postbanken samt forsikrings-tjenester gjennom Vital Forsikring ASA og Vital Skade AS.

Avtalen forutsettes å gjelde i fire år fra og med 1.1. 2003.

Anbefalte artikler