Legeforeningens sentrale vedtak om ledelse

Artikkel

Sentralstyret 4. juni 2002 før landsstyremøtet

«Alle medisinske enheter skal ha lege med relevant spesialistkompetanse som leder. Med medisinsk enhet mener Legeforeningen en organisatorisk enhet som i hovedsak utfører medisinsk diagnostikk og/eller behandling av pasienter innen et avgrenset fagområde. Medisinske enheter tilsvarer for eksempel avdelinger og større seksjoner i sykehusene.

Med medisinsk ledelse menes totalansvar for all virksomhet i en medisinsk enhet, herunder personalforvaltning, økonomi, m.m. En medisinsk enhet skal kunne dekke de fire lovpålagte oppgaver innen det fagområdet som enheten omfatter. Viktigst i denne sammenheng er kravet om forsvarlig pasientbehandling. Virksomheten må derfor ledes ut fra medisinske premisser, slik at dette blir sikret.

I enhver virksomhet (institusjon) som yter helsetjenester i form av diagnostikk og behandling må de nivåer identifiseres hvor det er hensiktsmessig at ledelse og medisinsk ansvar ivaretas av samme person.

Leger skal lede fordi lederen av en medisinsk enhet må ha god kunnskap om de prosesser som skjer i enheten for å kunne foreta de nødvendige prioriteringer og sikre at den enkelte pasient får riktig behandling. Riktig prioritering vil også sikre best mulig ressursutnyttelse.

Leger som vil utøve ledelse må sørge for å ha nødvendige betingelser, herunder tilstrekkelig myndighet, tilgang på kompetent stabspersonell og utstyr, for å kunne utøve godt lederskap.

Uansett organisasjon må det være samsvar mellom medisinsk ansvar/oppgaver og myndighet. Lederen skal sikre god kvalitet på tjenestene ved å overvåke resultat av tiltak, etablere systemer for å identifisere og korrigere avvik både på individ- og systemnivå.»

Landsstyrevedtak 5.–7. juni 2002

Vedtaket på landsstyremøtet ble gjort under behandling av Prinsipp- og handlingsprogrammet. Forslaget kom i form av en resolusjon fra Offentlige legers landsforening og Hordaland legeforening, ved Ola Jøsendal. Sentralstyret reviderte forslaget om Avdelingsledelse i spesialisthelsetjenesten som så ble enstemmig vedtatt:

«Befolkningen har krav på spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Pasientene skal behandles etter aksepterte medisinske faglige normer. En helsetjeneste av høy kvalitet inkluderer planlegging, utvikling og utnyttelse av de samlede ressurser, med diagnostikk og behandling som kjernen i aktiviteten. Prioritering innenfor økonomiske rammer er en viktig ledelsesoppgave, som har medisinsk-faglige konsekvenser.

En spesialist er definert som en lege med medisinsk spesialkompetanse innen ett eller flere sykdomsområder. Spesialistbehandling skjer blant annet i sykehusavdelinger. Avdelingene reflekterer i hovedsak medisinske spesialiteter. I lovverket stilles det krav om enhetlig ledelse på alle nivåer i sykehusene. Etter lov om spesialisthelsetjeneste har sykehusene fire kjerneoppgaver: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, opplæring av pasienter og pårørende.

Loven skal sikre pasientene spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, tjenester som er tilpasset behovene. Sykehusets ressurser skal utnyttes best mulig.

Loven omtaler pasientansvarlig lege (§ 3-7). I tillegg er det krav om at sykehusene må sikre medisinsk kompetanse på ledelsesnivå (§ 3-9). Helsepersonelloven (§ 4) krever at legen skal ta beslutninger ved undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Ansvaret for diagnostikk og behandling er lagt til legen.

Den norske lægeforening forutsetter at det er samsvar mellom det ansvaret legene er pålagt, og myndigheten til å påvirke forhold som er avgjørende viktig for ivaretakelsen av ansvar. For spesialisthelsetjenesten vil det være ensbetydende med at ledere av medisinske spesialavdelinger skal være leger.

Sentralstyrevedtak 21. august 2002

«Legeforeningen presiserer at formålet med sentralstyrevedtaket om ledelse 4. juni 2002 var å understreke betydningen av at de overordnede medisinske beslutningene er truffet på et kvalifisert grunnlag og er synliggjort i linjeledelsen. Kvalifisert ledelse er av sentral betydning når det gjelder forsvarlig tilretteleggelse for diagnostikk, behandling, forskning og utdanning i sykehus. Vedtaket fra 4. juni skal forstås dithen at Legeforeningens oppfatning er at avdelinger som driver medisinsk diagnostikk og behandling, bør ledes av leger som er spesialist i relevant fagområde. Vedtaket skal ikke oppfattes som et krav om at enhver avdelingsleder i sykehus skal være lege. Legeforeningen vil med lovlige virkemidler arbeide for sin oppfatning og for at leger kvalifiserer seg for slike ledelsesoppgaver.»

Anbefalte artikler