Hormonbehandling i overgangsalder og hjerte- og karsykdom

Hormonbehandling og hjerte- og karsykdom

Flere store observasjonsstudier fra USA publisert i 1980- og 90-årene (tab 1) tydet på at hormonsubstitusjonsbehandling (heretter kalt hormonbehandling) kan redusere risikoen for koronar hjertesykdom med om lag 50 % (2). Det ble også påvist mulig reduksjon i risiko for hjerneslag (3). De siste to-tre årene er resultatene fra de første randomiserte kliniske studiene om effekt av slik behandling og risiko for hjerte- og karsykdom publisert. Så langt er de lovende resultatene fra de epidemiologiske studiene ikke bekreftet.

I 1998 ble resultatene av HERS-studien (Heart and Estrogen/progestin Replacement Study) publisert. Dette var den første randomiserte, dobbeltblindede, placebokontrollerte studien (4). HERS-studien undersøkte effekten av hormonbehandling som sekundærprofylakse hos postmenopausale kvinner med etablert koronar hjertesykdom. Nærmere 3 000 deltakere med kjent hjertesykdom ble randomisert til konjugert, ekvint østrogen kombinert med medroksyprogesteronacetat eller placebo. I motsetning til observasjonsstudiene var det ingen effekt av hormonbehandling på risikoen for akutt hjerteinfarkt og/eller koronar hjertedød etter gjennomsnittlig 4,1 års oppfølging. Faktisk viste studien en signifikant relativ økning i risiko for kardiovaskulær hendelse med 52 % det første året av behandlingen. I absolutte tall betyr dette 14 flere endepunkter per 1 000 kvinner i behandlingsgruppen sammenliknet med placebogruppen det første året, men det var en tendens i retning av redusert dødelighet i behandlingsgruppen etter fire år. Resultatene fra HERS-studien har vært mye diskutert, og i en autoritativ lederkommentar ble det konkludert med at behandlingen var assosiert med tidlig risiko, men muligens med nytte på lang sikt. Teoretisk kan dette forklares ved en tidlig protrombotisk effekt, men en mer langsiktig antiaterogen effekt på karveggen (5).

Resultatene fra HERS-studien er bekreftet i en annen sekundærprofylaksestudie – ERA-studien (Estrogen Replacement and Atherosclerosis). Her ble kvinner med koronar hjertesykdom randomisert til kombinasjonsbehandling med ekvint østrogen og medroksyprogesteronacetat (som i HERS-studien) eller placebo. Kvinnene ble fulgt i 3,2 år. Dette var en angiografistudie der endring i lumendiameter var det primære endepunktet (6). Til tross for signifikant bedring i lipidverdier i behandlingsgruppen, var det ingen forskjell i angiografifunnene.

For tiden gjennomføres to primærprofylaksestudier på effekten av hormonbehandling hos hjertefriske kvinner. Den ene, Woman’s Health Initative (WHI), gjennomføres i USA. Man har randomisert over 27 000 kvinner til hormonbehandling, enten kombinasjonsbehandling som i HERS- og ERA-studiene eller østrogen alene til hysterektomerte kvinner versus placebo. Interimsanalyser utført etter to og tre års behandling har vist at risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og annen blodpropp er høyere i behandlingsgruppene. Den økte risikoen har dog ikke vært så stor at studien er avsluttet prematurt. I en annen stor primærprofylaksestudie som gjennomføres i Storbritannia, Women’s International Study of long Duration Oestrogen after Menopause (WISDOM), er det forventet at randomisering av 22 000 kvinner skal være avsluttet i 2002. Disse kvinnene skal følges i ti år.

Resultatene fra disse kliniske studiene så langt kan tyde på at hormonbehandling medfører en svakt økt risiko for hjerte- og karsykdom både hos friske kvinner og hos hjertesyke kvinner de første månedene etter oppstart av behandlingen. Det er foreløpig ikke gode nok data på om langtidsbruk faktisk vil føre til en reduksjon i risikoen for hjerte- og karsykdom. Resultatene fra de kliniske og epidemiologiske studiene har vært forvirrende, og det er diskusjon i fagmiljøene om hvordan man skal håndtere disse funnene i klinisk praksis. Det vil fortsatt gå flere år før resultatene fra de store primærprofylaksestudiene vil være kjent.

Den amerikanske hjerteforeningen har på denne bakgrunn kommet med følgende anbefalinger, som også vil kunne hjelpe norske leger i hverdagen. Selv om anbefalingene i stort setter bygger på resultater oppnådd med perorale konjugerte, ekvine østrogener og ikke østradiol, som brukes i Norge, har vi ikke og vil heller ikke i overskuelig fremtid få egen dokumentasjon om andre typer østrogener.