Caveat emptor!

Jørn Schneede Om forfatteren
Artikkel

Det har i den senere tid foregått en intens debatt omkring de nye selektive COX-2 hemmere, bl.a. i Tidsskriftet. Caveat emptor, altså advarselen om at kjøperen handler på egen risiko, synes å gjelde bruk av disse.

Det spesielle ved markedsføringen av selektive COX-2-hemmere er at man ikke reklamerer med forbedret effektivitet i forhold til tradisjonelle preparater, men med redusert gastrointestinal bivirkningsfare. Dette kan ha ført til at diskusjonen omkring COX-2-hemmerne er blitt noe snevert og ensidig fokusert på om denne reduksjonen er reell eller ikke.

COX-2-hemmere brukes i stort omfang av eldre pasienter, som ofte preges av polymorbiditet og polyfarmakologi. Om den mulige risikoreduksjonen når det gjelder gastrointestinale bivirkninger alene kan rettferdiggjøre økte medikamentutgifter, kan vel diskuteres. Derimot vil farmakokinetiske egenskaper, f.eks. adekvate doseringsintervaller, også ha betydning for valg av preparat (1).

Trombocyttaggregasjonshemming ved uselektive COX-hemmere kan være en fordel hos pasienter med underliggende hjerte- og karsykdom, men en ulempe hos pasienter som behøver postoperativ smertelindring. Om det er vitenskapelig grunnlag for den kanskje noe spesielle anbefalingen i legemiddelhåndboken at ”Pasienter med risiko for tromboembolisk sykdom og hjertekarsykdom skal ved bruk av spesifikke koks-2 hemmere samtidig ha lavdose acetylsalisylsyre (platehemmer) hvis slik medikasjon er indisert”, eller om man heller primært burde ha valgt billigere, uselektive COX-hemmere med ”innebygd” platehemming, kan vel diskuteres.

Betydningen av COX-2-enzymet synes å være langt mer universell enn at man bare kan sette det i sammenheng med kroniske inflammasjonstilstander i muskel- og skjelettsystemet. COX-2-hemming vil affisere mange organsystemer. I tillegg til inflammatoriske prosesser er COX-2 involvert i regulering av cellesyklus (deriblant programmert celledød), renale vasomotorreflekser samt angiogenese.

Basert på forskningsresultater bør man ved valg av COX-hemmere i fremtiden sannsynligvis ta hensyn til samtidig forekomst av minst fem sykdomsgrupper, nemlig

  • – kardiovaskulære sykdommer (inkludert nyreinsuffisiens (2)

  • – kolorektalcancer (3)

  • – (acetylsalisylsyreutløst) astma (4, 5)

  • – diabetes (6)

  • – Alzheimers sykdom (7)

Bortsett fra mulig økt risiko for kardiovaskulære komplikasjoner kan selektive COX-2-hemmere, iallfall teoretisk, ha gunstige bieffekter ved de øvrige sykdommene.

Kompleksiteten og diversiteten i virkningsmekanismen til COX-2 tilsier derfor at man bør avvente resultater fra større kliniske studier som inkluderer ovennevnte sykdommer i evalueringen. Først da vil man kunne gi retningslinjer for rasjonell bruk av selektive COX-2-hemmere basert på helhetlige kostnad-nytte-analyser.

Inntil videre altså: Caveat emptor!

Anbefalte artikler