Psykiatriske pasienter i Troms og Finnmark 1980 – 97

Vidje Hansen Om forfatteren
Artikkel

Omleggingen av psykiatrisk helsetjeneste i Norge, som startet i slutten av 1970-årene, innebar en radikal reduksjon av antall senger ved psykiatriske avdelinger, og oppbygging av psykiatriske poliklinikker. I Norge som helhet ble sengetallet redusert med 49 % fra 1970 til 1997. I Troms og Finnmark ble nedbyggingen av den eneste psykiatriske avdelingen for området, Åsgård sykehus, særlig brå. En personalkrise førte til en 50 % reduksjon av sengetallet i løpet av sommeren 1980. Avhandlingens overordnede hensikt er å belyse kvaliteten av den nye helsetjenesten som ble bygd opp fra 1980.

Det administrative pasientregisteret for Psykiatrisk avdeling ble gjennomgått og kvalitetskontrollert for perioden 1980 – 95. Registeret omfatter 2 875 pasienter og 8 405 innleggelser. Det er foretatt analyser av diagnostisk praksis ved Psykiatrisk avdeling, dødelighetsmønsteret for pasientene ved kobling til Dødsårsaksregisteret i Norge, og prediktorer for innleggelse ved hjelp av kobling til den generelle helseundersøkelsen Tromsø II, som ble gjennomført i 1980.

Det tar betydelig lenger tid for kvinner enn for menn å få schizofrenidiagnose. Dette kan skyldes at klinikere tolker de samme symptomer forskjellig, etter hvilket kjønn pasienten har. Dette kan føre til forsinket behandling av schizofreni hos kvinner i forhold til menn.

Det påvises økende overdødelighet hos pasientene i forhold til normalbefolkningen (Standardisert Mortalitets Ratio, SMR) sammenliknet med situasjonen før 1980. Økningen gjelder både for død ved sykdommer og død ved selvmord/ulykker. Eneste unntak er kreftdød. SMR for selvmord var 12 for menn og 16 for kvinner. I det første året etter utskrivning var SMR for selvmord 134 for menn og 209 for kvinner. Kobling til Tromsø II viste at personer med etablert alvorlig psykiatrisk lidelse hadde 20 % lavere oppmøterate enn normalbefolkningen. Dette medfører undervurdering av forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen, og at man ikke får undersøkt 30 – 40 % av dem med alvorlige psykiatriske lidelser mht. deres generelle helsetilstand.

Vi fulgte også dem som ikke hadde vært innlagt før helseundersøkelsen i 1980, for å finne prediktorer for utvikling av alvorlig psykisk lidelse. Det var høyere risiko for innleggelse både for avholdsfolk og dem med moderat eller høyt alkoholkonsum i forhold til dem med et lite alkoholkonsum. Forhøyet risiko var også knyttet til menn som var enslige, kvinner som var dagligrøykere, og personer av begge kjønn med lettere psykiske plager. For menn var det beskyttende å drive trening i fritiden.

  • Avhandlingens tittel

  • Psychiatric morbidity and mortality in northern Norway in the era of deinstitutionalisation. A case register study

  • Utgår fra

  • Institutt for Samfunnsmedisin

  • Disputas 8.12. 2001

  • Universitetet i Tromsø

Anbefalte artikler