Reis ut og lær som utvekslingsstudent!

Marit Tveito Om forfatteren
Artikkel

Camilla Bäck fikk full støtte av studieledelsen da hun tilbrakte vårsemesteret i Sydney i Australia. Foto M. Tveito

– Alle de medisinske fakultetene i Norge er veldig opptatt av utveksling, understreker Borghild Roald, studiedekan ved Det medisinske fakultet i Oslo. – Vi ønsker at så mange som mulig skal utveksle i løpet av studiet. Uansett hvor i Norge du studerer medisin, har du gode muligheter for å reise ut.

Mulighetene er mange

Alle de medisinske fakultetene er med på Erasmus- og Nordplus-programmet, som er utvekslingsavtaler innenfor Europa og innenfor Norden. Fakultetene har mange samarbeidsuniversiteter. De som reiser ut med disse programmene får et eget stipend til oppholdet. I tillegg har alle fakultetene egne avtaler med andre universiteter rundt om i verden.

Noen ganger er det flere studenter som vil utveksle enn det er plasser til. Dette håndteres på ulike måter ved de forskjellige studiestedene. I Oslo har man løst problemet på en spesiell måte. Der krediteres søkerne for faglig og sosialt engasjement i studietiden. I Trondheim har det mest å si hvor langt man er kommet i studiet. Her har en fjerdeårsstudent som ikke har vært på utveksling tidligere høyest prioritet. Om man får utveksle, kan dermed avhenge av hvilket fakultet man studerer ved.

Studentene oppmuntres

– Det er nyttig at studentene får innblikk i hvordan det er å studere andre steder. Man møter nye medisinske kulturer og blir konfrontert med andre medisinske tradisjoner, sier Borghild Roald.

Studiedekanen håper dette vil føre til at studentene reflekterer mer over egen hverdag og undervisning når de kommer tilbake. Det er mange måter å bli lege på, og det kan være nyttig å se at den norske måten ikke er den eneste. I tillegg trekker hun frem hvor nyttig det er at studentene blir eksponert for et annet språk.

Roald fremhever også det personlige og sosiale utbyttet studentene får av utvekslingen. – De fleste studentene kommer hjem mange erfaringer rikere, og føler at de har vokst på å klare de ekstra utfordringene en utveksling innebærer. Flere studenter etablerer også kontakter som de kan dra nytte av siden, både når det gjelder forskning og oppgaveskriving, sier hun.

Fornøyd student

Camilla Bäck studerer medisin i Oslo, men denne våren har hun og to andre norske studenter vært i Sydney, Australia for å studere obstetrikk, gynekologi og pediatri med australsk aksent.

– Jeg er veldig fornøyd, jeg er svært glad for at jeg drog. Vi opplevde at både studentene og lærerne tok godt i mot oss, sier hun, og understreker at alt ble godt tilrettelagt for dem.

Språkproblemer opplevde hun lite av. – De aller første forelesningene syntes vi gikk litt fort. Vi rakk å skjønne hva foreleserne sa, men vi rakk ikke å fordøye det før de var godt over i neste setning. De som underviste brukte generelt mye forkortelser som du finner i engelske håndbøker i medisin, og det tok tid å venne seg til mange nye forkortelser på en gang, sier hun. Etter hvert gikk det greit å studere på et annet språk, og eksamen tok de på engelsk før de reiste hjem igjen.

Forskjeller og likheter

Eksamensopplegget var annerledes enn i Norge. På en stasjonstest var det professorer og overleger som de hadde hatt i undervisningen som spilte pasienter. Da gjaldt det virkelig å stille de riktige spørsmålene til sykehistorien, og det ganske kvikt.

Camilla Bäck forteller at man forventet at studentene lirte av seg kunnskap på rams både i undervisningen og til eksamen. Læremåten ble dermed annerledes enn den problembaserte tenkemåten de er vant til fra Oslo. Men hun sier også at flere av lærerne kom med positiv tilbakemelding på måten de norske studentene var vant til å resonnere på. Innen selve medisinen opplevde hun imidlertid ingen forskjell.

– Innholdet i undervisningen var stort sett det samme som i Norge, men det var et større kjernepensum, spesielt i kliniske disiplin, sier hun.

En annen sykehuskultur

– Rangordningen i sykehus var den største forskjellen mellom sykehusene i Oslo og Sydney. Da vi hadde uketjeneste gikk alltid legen først inn døren, og de australske studentene hadde ikke kultur for å stille spørsmål mens undervisningen foregikk. De valgte heller å spørre en medstudent etterpå, eller å sjekke det de lurte på når de kom hjem. De norske studentene var imidlertid vant til å spørre, og det viste seg at mange av underviserne satte pris på dette, forteller hun.

Kleskoden var også en overgang for norske studenter som er vant til å gå i hvitt når de har undervisning ved sykehus. For guttene var det obligatorisk med skjorte og slips. Jentene kunne gå i skjørt eller bukse med en pen overdel til.

– Vi fikk tidlig beskjed om at sko som viste tær eller hæl ikke var aktuelt til skolebruk. Den eneste gangen vi brukte hvit frakk var faktisk til eksamen.

Camilla Bäck satte pris på at studentene var hjelpsomme og imøtekommende overfor de tre fra Norge. – Jeg håper og tror at jeg vil være flinkere til å ta vare på utvekslingsstudenter som kommer til oss. Det har så mye å si for om en utveksling blir en god eller en dårlig opplevelse. Og hun unner alle den opplevelsen hun har hatt det siste halve året.

Anbefalte artikler