Notiser

Artikkel

Primærmedisinsk uke 2002

Fra soloppgang til solnedgang – fra øst til vest i livet er temaet for årets primærmedisinske uke. Temaet spiller på menneskelivets ytterpunkter omkring fødsel og død og de utfordringer og krav allmenn- og samfunnsmedisinen står overfor. Fastlegereformen har fått bred plass på programmet, det samme har kurs i pediatri, geriatri og omsorg ved livets slutt. Det blir kurs i alternativ medisin og kurs som omhandler kjønnsforskjeller og sosial ulikhet. Til sammen blir det avholdt 25 kurs.

Primærmedisinsk uke er et samarbeid mellom Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) og Offentlige legers landsforening (OLL). Den arrangeres annethvert år, første gang var i 1989. Arrangementet holdes på Soria Moria kurs- og konferansesenter i Oslo fra 28.10.–1.11. 2002.

Les mer: www.legeforeningen.no/pmu

Informasjon om røyk på åtte språk

Det nytter ikke lenger å skylde på manglende norskkunnskaper for ikke å tilegne seg informasjon om helseskader og røyking. Sosial- og helsedirektoratet har laget en faktabrosjyre som er tilgjengelig på åtte språk.

Brosjyren inneholder fakta om aktiv og passiv røyking, samt tips til røykeslutt, og er foruten norsk tilgjengelig på arabisk, somalisk, spansk, tyrkisk, urdu, vietnamesisk og engelsk. For Sosial- og helsedirektoratet er det viktig at ingen grupper i samfunnet faller utenfor når det gjelder informasjon om helse og røyking. – De fleste vet at aktiv røyking er farlig, men kunnskapen om helsefaren ved passiv røyking må styrkes, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i en pressemelding. Brosjyren heter Fakta om helse og røyking og fås på helsestasjoner.

Huseby tilføyer at direktoratet også vil vurdere om veiledningen på Røyketelefonen skal oversettes til flere språk. I dag tilbys gratis veiledning til røykeslutt på norsk og engelsk.

Mindre risiko ved gjentatt keisersnitt

Vaginal fødsel etter keisersnitt utgjør en større risiko for barnet enn et nytt keisersnitt, ifølge en studie publisert i JAMA (2002; 287: 2684–90). Hos kvinner som tidligere hadde foretatt keisersnitt, var risikoen for perinatal død blant barn født vaginalt 11 ganger høyere enn blant barn født ved nytt, planlagt keisersnitt, viser studien som er basert på 313 238 fødsler i Skottland fra januar 1992 til desember 1997. Risikoen var dobbelt så høy som blant barn født av mødre som fødte vaginalt for annen gang. Risikoen for perinatal død er likevel liten, påpeker forfatterne.

Risikoforskjellene lot seg ikke forklare med ulikheter i mors høyde, om mor var røyker eller ikke, sosioøkonomiske forhold, alder eller hvor langt ut i svangerskapet fødselen fant sted. Perinatal død på grunn av mekaniske forhold, bl.a. livmorruptur, var mer enn åtte ganger høyere blant kvinner som fødte vaginalt etter tidligere å ha tatt keisersnitt.

FolkeBevegelsen

Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL), Norges Mosjons- og bedriftsidrettsforbund og Norges Diabetesforbund står bak FolkeBevegelsen.

I sommer skal aksjonen merkes i landets kommuner både som initiativtaker og pådriver for å få folk ut av godstolen. Målet er å få alle til å bevege seg mer i hverdagen på en enkel og morsom måte som passer for folk flest.

FolkeBevegelsen skal tilrettelegge tilbud og arrangementer i kommunene. Det kan være historievandringer, gågrupper, svøm-langt-aksjoner, turmarsjer og stavgang. Aksjonen skal også arbeide for å utvikle nye turløyper, sykkelstier, trygge skoleveier og trimtilbud. Tre store FolkeBevegelse-samlinger er planlagt på sensommeren der de som er til stede, kan prøve ut og få ideer til aktiviteter som kan settes i gang. Røros er først ut 24.8. og 25.8., deretter Beitostølen 7.9. og 8.9. og Skibotn 21.9. og 22.9. Målet er at deltakerne skal reise hjem igjen med lyst til å sette i gang en aktivitet på hjemstedet.

Les mer om FolkeBevegelsen: www.folkebevegelse.no

Journalen skrives mens legen snakker

Ringerike sykehus skal delta i et pilotprosjekt for å utvikle et elektronisk medisinsk dikteringsprogram. Programmet skal gjenkjenne vanlig norsk tale og konvertere talen til tekst i den elektroniske pasientjournal. Journaltekst oppdateres direkte av legen uten at teksten trenger å gå veien om skrivestuen.

Ved Ringerike sykehus gjennomføres over 30 000 røntgenundersøkelser med etterfølgende diktat hvert år. Sykehuset regner med store muligheter for besparelser med det nye systemet.

Kaiser Franz Joseph Hospital i Wien har benyttet talegjenkjenning ved røntgenavdelingen i snart fire år, opplyser Helse Sør på sine nettsider (www.helse-sor.no/). Innsparingen ble beregnet til mer enn 40 %. I dag ferdigstilles 98 % av alle diktatene ved sykehuset ved hjelp av talegjenkjenning.

Det er Max Manus AS, Philips Speech Processing og Ringerike sykehus som er sammen i pilotprosjektet, som er støttet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Sosial- og helsedirektoratet.

Fremmedkulturelle søker råd om abort

Stadig flere kvinner med fremmedkulturell bakgrunn tar kontakt med AAN, Rådgivningskontor for gravide.

I årsrapporten for 2001 fremgår at det totalt ble gitt 8 802 konsultasjoner ved AAN i fjor. Klienter med annen kulturell bakgrunn enn norsk utgjorde en liten del av det totale antallet som tar kontakt med rådgivningskontoret; 323 av 5 326 brukere, men dette er likevel en økning på over 80 % i forhold til 2000.

Den typiske AAN-brukeren er kvinne mellom 20 og 24 år, norsk, enslig, uten tidligere barn og med videregående skole som høyeste fullførte utdanning. 646 av fjorårets brukere var menn. De aller fleste, 4 697, fikk individuelle konsultasjoner, mens 641 hadde parsamtaler og 322 deltok i gruppesamtaler. Statistikken viser at 22 % av brukerne hadde flere enn en konsultasjon. Etiske spørsmål, både knyttet til abort og til det å få barn, er ofte tema for samtalene. Svært mange, 37 %, tar også opp forholdet til barnets far; mange av kvinnene er engstelige for å bli alene om omsorgen. Menn kan på sin side føle seg tilsidesatt i bestemmelsen om abort eller ei.

Flertallet er gravide innenfor 12. svangerskapsuke. 12 % av de gravide opplyser at de har brukt prevensjon.

Flere leger i nord

Det er blitt færre ubesatte legestillinger i Nord-Norge. Ved begynnelsen av året var 10,4 % av legestillingene i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge ubesatt. Gjennomsnittet på landsbasis var 5,2 %. Tidlig på 1990-tallet var antall ledige stillinger 25 % for Nord-Norge og 9 % på landsbasis.

Trine Magnus i Helse Nord mener at den viktigste årsaken til forbedringen er at reguleringen av stillingstilgangen har slått positivt ut for Nord-Norge. Vakansandelen i Helse Nord er imidlertid fire ganger høyere enn i Helse Sør. Situasjonen er særlig alvorlig innen barne- og ungdomspsykiatri hvor om lag 34 % av stillingene i regionen, er ledige. I Helse Nord er det flere utdanningsstillinger per overlegestillinger enn det er i resten av landet. Ifølge Trine Magnus betyr det at Nord-Norge utdanner leger til tjeneste sørpå.

Flere hospiceplasser i alle regioner

Regjeringen har fordelt 20 millioner kroner til prosjekter og tiltak for å bedre omsorgen ved livets slutt. Midlene skal brukes til å styrke spesialkompetansen innen palliativ medisin i alle regionene, og legge til rette for behandling og omsorg nærmest mulig pasientens hjem. Utbygging av hospiceplasser som samarbeidstiltak mellom spesialist- og primærhelsetjenesten har høy prioritet. Midlene gjør det mulig og opprette og videreføre 57 hospiceplasser.

Midlene er fordelt med 4,1 millioner kroner til Helse Nord, 4,7 millioner kroner til Helse Midt-Norge, 3 millioner kroner til Helse Vest, 3 millioner kroner til Helse Sør og 5,2 millioner kroner Helse Øst.

Temaside om statlig overtakelse

På Legeforeningens nettsider finnes en egen temaside om statlig overtakelse av sykehus. På siden er det samlet lenker til informasjon Legeforeningen har gitt, til artikler fra Tidsskriftet og til artikler og informasjon fra andre kilder. Lenke til temasiden ligger nede til høy re på www.legeforeningen.no

Godkjente kurs på Internett

Visste du at du kan ta godkjente kurs på Internett? Besøk LUPIN (Legeforeningens utdanning på Internett): http://lupin.legeforeningen.no

LUPIN tilbyr fem kurs som er godkjent for for skjel lige spesialiteter: «Forsikringsmedisin», «Informasjonssøking ved hjelp av Internett», «Spirometri i allmennpraksis», «Introduksjon til regnskapsføring for selvstendig næringsdrivende leger» og «24-timers blodtrykksmåling». Internett-kursene gjør det mulig for deg å gjennomføre kursene hvor og når du vil, forutsatt tilgang til PC og Internett. Du vil selv kunne be stem me fremdriften. Mer informasjon kan du få ved å kontakte kjersti.ekstrom@legeforeningen.no eller bjorn.hoftvedt@legeforeningen.no

Håndbok om prevensjon og abort

Håndboken om prevensjonsveiledning og abortrådgivning som Legeforeningen, Statens helseundersøkelser og RFSU gav ut i 1996 er kommet i nytt opplag. En plakat følger med boken som bestilles fra Legeforeningen, telefon 23 01 90 00 eller e-post: legeforeningen@legeforeningen.no

Nyheter på nett hver dag

Legeforeningens nettsider, www.legeforeningen.no, oppdateres hver dag med én til tre nyhetssaker produsert av enten Tidsskriftet eller Legeforeningen. Dette er nyheter som ikke nødvendigvis trykkes i papir-utgaven.

Søvnrelatert respirasjonsbesvær

Et tverrfaglig utvalg bestående av Olav Skatvedt, Svein Riis, Bjørn Bjorvatn, Mona Skard Heier, John Wilson og Magne Tvinnereim har utarbeidet en ny veileder i Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetsutvikling.

Veilederen Utredning og be hand ling av søvnrelatert respirasjonsbesvær hos voksne og barn beskriver epidemiologi, symptomer, utredning og behandling. Det leg ges her stor vekt på at pasienter med mistenkt sykdom må utredes etter bestemte kriterier. Det er begrenset dokumentasjon av behandlingseffekter, men for moderat til alvorlig obstruktivt søvnapnéhypopnesyndrom (OSAHS) er be hand ling med CPAP (continuous posi tive airway pressure) førstevalg. Det samme gjelder ved milde tilstander med kardiovaskulære tilleggssykdommer. Manglende effekt av alle former for be hand ling krever oppfølging med omfattende søvnundersøkelser.

Veilederen kan bestilles fra Legefor eningen ( posten@legeforeningen.no ) og er også til gjengelig på Legeforeningens nettsider: http://www.legeforeningen.no/index.db2?id=9937

Søk i kurskatalogen på Internett

Kurskatalogen ligger i sin helhet på Legeforeningens Internett-sider. Klikk på Utdanning og kurs under www.legeforeningen.no, eller bruk direkteadressen www.legeforeningen.no/kurs.

Ved å klikke på det aktuelle kurset, kommer alle nødvendige opplysninger opp, også hvem påmeldingen går til.

Slik søker du:

  • Spesialitet: Det søkes på den aktuelle spesialitet. Kursene er lagt inn alfabetisk og med fra/til dato.

  • Kurs – alfabetisk: Her er alle kursene satt opp alfabetisk, uavhengig av spesialitet.

  • Generelle kurs: Alle andre kurs som ikke er satt opp under de to ovenstående valgmuligheter.

  • Forskerkurs: Her finnes forskerkursene ved universitetene.

  • Årsmøter: Årsmøtene til spesialforeningene, yrkesforeningene og fylkesavdelingene.

  • Kalender: Her kan det søkes på måned, år, dato og arrangør.

  • Søk: Her kan det skrives inn kursnavn eller stikkord, fagområde, mv.

Anbefalte artikler