Høringsmøte i Stortinget om medisinsk bruk av bio tek no lo gi

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen trakk i møtet med Stortingets sosialkomité frem hovedsynspunktene til den fremlagte stortingsmeldingen om evaluering av lov om bio tek no lo gi (1). Fra foreningen deltok president Hans Kristian Bakke, leder i Rådet for legeetikk, Reidun Førde, avdelingsoverlege Jarl A. Kahn, seksjonsoverlege Kjell Salvesen og informasjonssjef Ellen Juul Andersen.

Forbud mot terapeutisk kloning

Meldingen legger til grunn at terapeutisk kloning skal forbys og at dagens forbud mot forsk ning på befruktede egg skal opprettholdes. Dette forbudet skal også gjelde forsk ning på cellelinjer som er etab lert ut fra celler hentet fra befruktede egg.

Legeforeningens president gav uttrykk for at han er klar over at det vil bli fremmet en egen odels tings proposisjon om disse forhold, men fremhevet at forsk ning på overtallige befruktede egg kan fremskaffe økte kunnskaper om stamcellene, noe som kan redde liv og bidra til bedret helse for mennesker med ulike alvorlige sykdommer. Legeforeningen mener at ge vins ten ved slik forsk ning er større enn ulempene, forutsatt at den skjer under klare betingelser.

Kunstig befruktning

I meldingen gis det en grundig gjennomgang av dagens situasjon når det gjelder be hand ling av ufrivillig barnløshet med kuns tig befruktning. Det gis også forslag til ret nings linjer for hvordan kuns tig befruktning skal gjennomføres. Legeforeningen mener det er positivt at det leg ges opp til økt informasjon om alternativer til kuns tig befruktning overfor dem som øns ker slik behandling, samt en bed re kontroll av barnas helse ved utvidet rapporteringsplikt.

– Vi vil likevel peke på at na sjo nale re strik sjo ner med hensyn til kuns tig befruktning undergraves ved at et betydelig antall par (ett av fem) mottar be hand ling i andre nordiske land. Det kan forventes at dette antallet vil øke ved opphevelse av anonymiteten for inseminasjon med fremmed sæd, sa Hans Kristian Bakke.

Legeforeningen mener at følgende til tak bør tillates:

  • Mikroinjeksjon (ICSI) kombinert med uthenting av modne sædceller fra bitestikkel og testikkel. Forsk ning viser at det er in gen grunn til å forvente andre resultater enn ved regulær mikroinjeksjon og samtidig redusere antall par med behov for bruk av fremmed sæd.

  • – Modning av ubefruktede egg utenfor kroppen, in vitro-modning (IVM) som kan gi en enklere be hand ling med mind re bivirkninger.

  • – Nedfrysing av ubefruktede egg.

  • – Sæddonasjon i forbindelse med in vitro-fertilisering (IVF).

  • – Nedfrysing av eggstokkvev i den hensikt å redde kvinnens forplantningsevne ved sykdom, på linje med menn som får frosset ned sæd ved ulike kreftsykdommer.

Legeforeningen mener at det også bør åpnes for å tillate preimplantasjonsdiagnostikk etter søk nad på bakgrunn av na sjo nale retningslinjer.

Fosterdiagnostikk og ultralyd

I stortingsmeldingen leg ges det til grunn et skille mel lom ultralydundersøkelser som gjøres som ledd i vanlig svangerskapskontroll og ultralydundersøkelser som ledd i fosterdiagnostikk. Legeforeningen fremhevet at det blir umulig å etablere et slikt skille.

I de tilfeller der det foreligger utviklingsavvik etter ultralydundersøkelser, må legen vurdere henvisning i tråd med fag lige ret nings linjer til godkjent institusjon. Lege foreningen understreket at det er viktig å opp rett hol de adgangen til benytte ultralyd før uke 18 på medisinsk indikasjon. I meldingen gis det i liten grad en fremstilling av den nytteverdi det kan ha å oppdage ulike forhold tidlig i svangerskapet.

I dag får 30–40 % av alle gravide ultralydundersøkelse tidlig i graviditeten på grunn av me di sins ke in di ka sjo ner som f.eks. tidligere aborter, blødning i svangerskapet, smerter, livmorstørrelse, medisinbruk eller mistanke om svangerskap utenfor livmoren. Disse indikasjonene er det vans ke lig å stramme inn.

Ikke sorteringssamfunn

Stortingsmeldingens verdigrunnlag bygger blant annet på menneskeverdet som normativt grunnlag og på føre-var-prinsippet. For Helsedepartementet er det viktig at ultralydteknologien ikke fører til sortering av mennesker og økt antall aborter ved tilstander som for eksempel Downs syndrom.

Stortingsmeldingen viser at det i Norge ikke blir utført flere aborter enn tidligere av fostre med Downs syndrom. Hvert år aborteres 15–20 fostre med Downs syndrom mens det blir født 55–65 barn med syndromet. «Slik har det vært siden Medisinsk fødselsregister begynte sin registrering i 1968,» står det i meldingen.

Årlig fødes det ca. 60 000 barn i Norge mens det utføres stadig færre aborter. I 2001 ble det foretatt 5 % færre svangerskapsavbrudd enn året før, og tall fra Sta tis tisk sentral byrå viser at antall aborter ikke har vært så lavt siden midten av 1990-tallet.

Det har ikke skjedd noen utglidning av abortlovens praksis de se ne re år og Norge er ikke på full fart mot «sorteringssamfunnet». Sammenliknet med Europa har Norge en svært restriktiv holdning til prenatal diagnos tikk.

Kjønn og 12. uke

Departementet øns ker et føre-var-prinsipp for å hind re aborter på bakgrunn av barnets kjønn. «Den tekniske utvikling, med bed re og mer avan ser te ultralydapparater, kan kanskje gjøre det mulig å fastslå kjønn før 12. svangerskapsuke,» heter det i mel dingen.

Legeforeningen er uenig i denne konklusjonen. Gutte- og jentefostre er ana to misk så like ved utgangen av 12. uke at det med rimelig grad av sikkerhet ikke vil være mulig å be stem me kjønn, selv om vi får bed re ultralydapparater. Legeforeningen støtter imidlertid at det fortsatt skal være et forbud mot å opplyse barnets kjønn før 12. uke.

Anbefalte artikler