Narkomani og menneskeverd

Aktuelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    120 medisinstudenter fra alle årskull deltok på narkotikaseminar i Bergen i april. I løpet av to dager fikk vi presentert et nyansert og menneskelig bilde av narkomani som utfordret studentenes holdninger og fordommer.

    Artikkel

    Seks medisinstudenter hadde tatt initiativet til seminaret, der faglige og politiske autoriteter innledet om varierte veier inn i misbruk og ulike typer behandling innen rusomsorg. Men et helt spesielt inntrykk gjorde Julian Misic, en tidligere, mangeårig opiatmisbruker med flere overdoser bak seg.

    Refleksjon

    Refleksjon

    Med stor innlevelse klarte Misic, som både innledet og avsluttet seminaret, å gi menneskene bak narkotikaproblemet et ansikt. Fredag satte han opp den kritikerroste forestillingen Dop . Lørdag avrundet han arrangementet med et sterkt og personlig foredrag på vegne av dem som ikke selv har mulighet til å delta i narkotikadebatten.

    Leif Jarle Theis, prest ved Kirkens Bymisjon, utfordret fremtidens leger om å være tett på sine egne refleksjoner omkring verdighet og respekt for den enkelte. Men hva innebærer det å være tett på sin egen refleksjon? Som femte års student har jeg allerede møtt flere narkomane pasienter, men har aldri tidligere tenkt over frykten disse pasientene opplever i møtet med legen. De frykter å bli avvist, de frykter abstinensene og de frykter smerte på lik linje med alle andre pasienter. Narkomane er mennesker som har like vondt i den brukne foten eller den verkende abscessen som oss andre.

    Men tilsier ikke all erfaring at legene blir lurt av den narkomane til å finansiere nok en morfinrus? Julian Misic kommenterte problemstillingen slik: – Hva er verst av å risikere å bli lurt av en narkoman, eller at et sykt menneske ikke får optimal smertebehandling?

    Han minnet oss om at det er lett å glemme at likheten mellom to narkomane i utgangspunktet bare er at de begge ruser seg på narkotika.

    Utfordret fordommer

    Utfordret fordommer

    Det vil alltid være en debatt omkring håndtering av narkotikaproblemet. Seminaret utfordret studentenes holdninger og fordommer til den narkomane pasienten. Inntrykket var at mye blir gjort, men jeg undrer meg likevel over svikten i systemet: Hvordan kan det ha seg at narkomane dør av overdose med godkjenningspapiret for medikamentell assistert rehabilitering i lommen? Og hvordan kan en fastlege rettferdiggjøre å nekte å behandle et menneske fordi vedkommende ruser seg på narkotika?

    Julian Misic viste oss mennesket bak heroinisten. Jeg håper alle medisinstudentene som deltok på seminaret vil huske et glimt av ham når en annen rusmisbruker kommer til dem med håp om en bedre hverdag.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media