Hjelp til T-cellene ved beinmargstransplantasjon

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

For pasienter med leukemi der kjemoterapi ikke har tilfredsstillende effekt, kan transplantasjon med allogene stamceller fra blod eller beinmarg være eneste behandlingsmulighet. Ved slik behandling overføres i tillegg til stamcellene også svekkede, men immunologisk aktive celler til mottakeren. Disse kan eliminere gjenværende leukemiceller i pasienten som del av en transplantat-mot-leukemi-reaksjon (graft versus leukemia, GVL), men kan også gi alvorlige komplikasjoner i form av transplantat-mot-vert-sykdom (GVH-sykdom). For å redusere risikoen for GVH-sykdom, velger man givere som er vevsforlikelige med pasienten med hensyn til vevstypeantigenene HLA. Disse viser stor grad av variasjon i befolkningen.

Innen stamcelletransplantasjon har det vært fokusert mye på T-lymfocyttene. De er ansvarlige for GVH-sykdom og kan gi en gunstig GVL-effekt. Ny forskning viser imidlertid at de ikke er alene (1). Mens T-lymfocyttene aktiveres av kroppsfremmed materiale på egne HLA-molekyler, reagerer naturlige drepeceller (NK-celler) på fravær av egne, individspesifikke HLA klasse I-molekyler (2). Pasienter med akutt myelogen leukemi som ble transplantert i NK-uforlikelige HLA-kombinasjoner, viste en kraftig redusert risiko for residiv av grunnsykdommen. Behovet for forbehandling av mottakeren i form av strålebehandling og kjemoterapi ble redusert.

– Ved stamcelletransplantasjon er det ikke alltid mulig å unngå HLA-uforlikelighet mellom giver og mottaker, forklarer John Torgils Vaage ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet.

– Disse studiene viser at dette kan være gunstig. I fremtiden får vi se om man bør ta hensyn til NK-cellene også ved behandling av andre kreftformer, sier han.

Anbefalte artikler