Legemiddelfirma- avhengighet?

Jan Reinholdtsen Om forfatteren
Artikkel

Tidsskriftet, vårt fagforeningsblad, publiserte i nr. 5/2002 en redaksjonell artikkel av Jørund Straand & Kirsten Myhr som går rett mot medlemmene (1).

Jeg antar at jeg har størstedelen av legene med meg i ønsket om å bli omtalt med respekt og å bli vernet av vår egen fagforening. Dette må være et hovedfundament for Legeforeningen. Foreningen skal bidra til å holde orden i rekkene, men denne artikkelen var noe langt mer.

I artikkelen blir store grupper medlemmer, inkludert foreningens internasjonalt kjente forskere, harselert med. Hvor ser Legeforeningen alle forskrekkelighetene? En del fagmøter må holdes på internasjonale arenaer – i vårt fag som i andres. Forfatternes mening om at medlemmene kan kjøpes for spenningen med å reise med fly og bo på hotell, med mat og vin, er dertil antakelig ikke riktig. Bruk av vin er visstnok ikke så uvanlig i utlandet. Hva slags forskrekkeligheter er det man ser? Er det scooterturen på Svalbard som henger i?

Det er soleklart at legene som andre akademiske faggrupper må samarbeide med relevant industri som gjør seriøs forskning, og som har gitt oss omtrent alt vi har av hjelpemidler til utvikling av det faget vi i dag er så stolte av. Våre gode samarbeidspartnere må ikke bli fremstilt som mafia. Samarbeidsprosjektene med legemiddelindustrien er sterkt kvalitetssikret både etisk og faglig. Dette bør være klart.

Legens drivkraft for arbeid på fritiden er faglig ærgjerrighet og interesser. Noen mottar for dette fritidsarbeidet en ”rørleggerlønn”. Rørleggere har dog en anstendig overtidsbetaling. Fremskrittene på våre fagområder skjer for en stor del via internasjonalt samarbeid, og legene må til utlandet for å delta. I Norge – kalt verdens beste land – finnes ikke all kunnskap for at vi kan lese og oppdatere oss fullt ut. Hvem skulle produsere lesestoffet – Regjering og Storting via statsbudsjettet?

Selvfølgelig må vi ha et nøkternt forhold til industriens forskningsresultater. Hvem ser spøkelser og beveger vår fagforenings holdning utad ut på siden av samfunnets selvfølgelige regler for etikk? Er det grupper av leger som ikke blir invitert til samarbeid? Kanskje er det samfunnsmedisinere i tillitsvalgt posisjon som fungerer som Legeforeningens SEFO, men sakene mangler!

Vårt yrke har tapt stor prestisje i de årene jeg har arbeidet under foreningens segl. En lederartikkel av denne type sender oss nesten rett til bunns. Ta nå til vettet.

Anbefalte artikler