Rednings- helikoptertjenesten i Bodø

Raymond Teigen, Jens Klüver, Joacim Linde, Sven Håkon Urving, Jan-André Westlie Om forfatterne
Artikkel

Atle Ulvik og medarbeidere drøfter i Tidsskriftet nr. 1/2002 bruk av redningshelikopteret i Bodø for ambulanseoppdrag i perioden 1988 – 98 (1). En av deres hovedkonklusjoner var: Det er ingen helsemessig gevinst i at redningshelikopteret er fast bemannet med anestesilege eller i å opprette tilstedevakt for leger i tjenesten. Undertegnede leger deltar i denne tjenesten i dag og ønsker å kommentere artikkelen.

Kun 5 % av pasientene i studieperioden fikk akuttmedisinsk behandling (1). Nye tall viser at mer enn 30 % av pasientene mottok akuttmedisinsk behandling i 2001. Også antall utførte tiltak i 1988 – 98 avviker fra 2001. Utførte oppdrag i 2001 vedrørende livstruende skade eller sykdom der umiddelbar behandling er nødvendig og alvorlige skader eller sykdom med manifest svikt av vitale funksjoner (NACA-gruppe 5 – 6) utgjorde 15 %. Skade eller sykdom som er potensielt livstruende (NACA-gruppe 4) utgjorde 37 %. I dag er således over halvparten av dem som behandles under primæroppdrag, potensielt eller manifest livstruende skadet eller syk, ev. med svikt i vitale funksjoner.

Ulvik og medarbeidere hevder at den faktiske tidsbesparelsen kun vil være 14 minutter ved tilstedevakt og at dette vil gi liten helsegevinst ved oppdrag ”der sekundene teller”. Med utgangspunkt i flylogg og en fremtidig beregnet reaksjonstid på sju minutter ved tilstedevakt viser våre data at man vil oppnå en tidsgevinst på inntil 29 minutter. Luftambulansen har aldri vært tiltenkt pasienter ”der sekundene teller” (< 1 min). Vi er således enig med Ulvik og medarbeidere at for disse pasientene er luftambulansen uegnet. Tar man derimot utgangspunkt i det velkjente akuttmedisinske begrepet ”den gylne time” (the golden hour), vil den utregnede tidsgevinsten (både den til Ulvik og medarbeidere og vår) få konsekvenser for en betydelig større pasientgruppe enn for dem hvor ”sekundene teller”.

En styrking av akuttmedisinske kunnskaper i primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten erstatter ikke behovet for et anestesilegebemannet luftambulansetilbud, men bedrer det generelle akuttmedisinske tilbudet til befolkningen.

Vår hovedinnvending er at Ulvik og medarbeidere trekker konklusjoner om dagens situasjon og om fremtidig organisering av tjenesten på grunnlag av en beskrivelse av virksomheten som ligger tilbake i tid. Tall fra 2001 viser at den anestesilegebemannede luftambulansen ved redningshelikoptertjenesten i Bodø er et verdifullt akuttmedisinsk tilbud. For å kunne gi et likeverdig tilbud til en større del av befolkningen må det innføres tilstedevakt for anestesilegene.

Anbefalte artikler