Livsaften i februar – eller livssaften?

Eldar Solum Om forfatteren
Artikkel

Øivind Larsen har tatt på kornet pensjonister på langtidsopphold på Algarve-kysten og avbilder to eksemplarer i svart-hvitt på forsiden av Tidsskriftet nr. 5/2002 (1).

Et kinesisk ordspråk lyder: Et godt bilde kan fortelle mer enn tusen ord. Det er vel noe i den retning han har tenkt med et slikt bilde. Men et annet ordtak lyder: Blind høne finner også et korn. Slik jeg ser det er det nå skapt et helt ny variant: Et godt bilde lyver bedre enn tusen løgner. Eller denne: En seende høne ser ikke kornet på kornet.

Hva mener jeg med dette? Legen og samfunnsmedisineren Øivind Larsen, som kanskje var på golfbilligtur i Portugal, burde også ha sett noe mer enn det han så – i hvert fall i et medisinsk fagtidsskrift. Han burde se to representanter for den norske eldrebølge klare seg helt alene langt fra Norge og landets overbelastede helse- og sosialvesen med daglige nedskjæringer og budsjettkutt. Disse to har satt seg som mål nettopp å klare seg selv og ikke være til belastning, og da tåler man litt kondens på veggene på ”unntaksdager”. De lever sunt. Går turer hver dag og lever rimelig på middelhavsmat med litt god rødvin til middag nesten hver dag. Han får ikke angina eller hjerteinfarkt av snømåking i kuldegrader. De er svært fornøyd med helsevesenet, som alltid har hyggelige representanter de få ganger de har behov for lege. Og eldre blir behandlet med respekt i Portugal, ikke minst nordmenn som har ord på seg for å være trofaste og egalitære.

De to som er avbildet, kan være paret som styrer den norske pensjonistklubben på stedet. Kanskje stavrer de seg hjem for å fortsette planleggingen av neste måneds program med turer til severdigheter i nærheten, operatur til Lisboa og til fjellandsbyen med berømte lokale mat- og vintradisjoner, markedsbesøk i nabokommunen og utallige andre engasjementer.

Det eneste de savner i Norge er: barnebarna. Derfor må de hjem til familien etter påske. Men det tar ikke lang tid før de har datoen klar for tilbakereisen til sitt vinterkvarter.

Om 20 år kan det være herr og fru Larsen som avbildes på dette sted. Han har nemlig sørget for ikke å kunne glemme det. La oss håpe det blir et fargebilde.

Anbefalte artikler