Ulv i fåreklær

Artikkel

Den amerikanske religionspsykologen Merton Strommen hevder i denne boken at han ønsker en fordomsfri og åpen debatt om homoseksualitet, ved å presentere pålitelig informasjon og åpne seg for en middelvei mellom på den ene side fundamentalistiske kristne som fordømmer alle homoseksuelle og det han omtaler som militante homoaktivister på den annen.

I det norske forordet hevdes det at Strommen har en betydelig faglig innsikt. I etterordet, skrevet av biskop emeritus Per Lønning, hevdes det at Strommen har omsorg for ”mennesker med avvikerproblemer”.

Et raskt blikk på innholdsfortegnelsen er nok for å skjønne at dette ikke stemmer. Hvem er de homoseksuelle? Hva er årsak til homoseksualitet? Bør homoseksualitet betraktes som normalt? Representerer homoseksualitet en sunn livsstil? er fire av de ni kapitlene i boken. Forfatteren slipper katten ut av sekken på side 111: ”Min målsetning med å skrive denne boka er å bidra til at så mange som mulig går klar av et liv i homoseksualitet.” Dette skinner tydelig gjennom fra første side. Forfatterens utvalg og lesing av vitenskapelig litteratur er for så vidt underholdende i all sin fantasifullhet. Blant annet konkluderer han med at homoseksuelle alltid har hatt forkortet levetid, opptil 30 år kortere enn gifte menn. Undersøkelsen han referer til, baserer seg på gjennomlesing av dødsannonser (sic!) i amerikanske homseaviser.

Forfatteren klarer dårlig å skjule at han har en negativ og fordomsfull oppfatning av homoseksuelle og homoseksualitet. For eksempel sammenlikner han homoseksuelle med alkoholikere, pga. faren for ”tilbakefall”.

Riktignok tar forfatteren avstand fra kravet om dødsstraff for homoseksuelle, som de mest ekstreme på den religiøse høyresiden målbærer, men samtidig beskriver han et tradisjonelt kjønnsrollesyn som han ønsker seg tilbake til: Han refererer nøye en person som levde som ”aktiv homofil” i 17 år før han kom seg ”ut av homoseksualiteten”. Først da skjønte vedkommende det: ”Jeg visste jeg var kalt til å ha en lederrolle i familien.” Pussig nok var løsningen blant annet å spille softball med andre homoseksuelle menn, fordi det ifølge Strommen er de maskuline sidene som trengs å utvikles.

Det faglige nivået i denne boken er lavt, for ikke å si fraværende, som disse eksemplene viser. Det er fristende å raljere over overskriftene og innholdet i en slik bok, og man kan spørre seg om den i det hele tatt fortjener en anmeldelse i Tidsskriftet. Dessverre gjenspeiler den en strømning i visse religiøse kretser også i Norge som støtter seg til og støttes av enkelte kolleger. Det er all grunn til å være oppmerksom på dette når en vet hvor sårbare unge homoseksuelle kan være med økt fare for selvmordsforsøk (1, 2).

Advarsel er herved gitt.

Morten S. Selle

Psykiatrisk avdeling Vinderen

Diakonhjemmets sykehus

Oslo

Anbefalte artikler