Hendig for hjerteleger

Artikkel

Denne boken har eksistert i ti år og er nå kommet i 5. utgave. Dette borger for kvalitet. Umiddelbart vil jeg fremheve det lille formatet boken har, og den er også utstyrt med delikate, myke permer. Derfor vil den finne plass i lommen til mange hjerteovervåkingsleger.

Innholdet er et konsentrat av behandlingsrutinene ved to tidligere sentralsykehus i Aust-Agder og Nordland, men jeg vil tro at leger ved mange andre overvåkingsenheter kan slutte seg til det faglige innholdet. Boken er i tillegg gratis (inntil 30 eksemplarer per avdeling) og kan også bestilles av privatpraktiserende indremedisinere og kardiologer på: www.pfizer.no/main.asp?action= vis__side&mappe__id=7126&side__id=6700

Den er utvidet noe i forhold til tidligere utgaver, idet noe oppfølging av akuttsituasjoner er tatt med. Naturlig nok er det meste av problematikken sentrert rundt iskemi i hjertemuskelen. Forfatterne legger vekt på at boken ikke gir det endelige svar og anbefaler rask og bred kontakt med erfarne kolleger under oppfølgingen. Det er, som man kan vente, detaljerte fremstillinger av medikamentdoseringer. Diagnostikk og håndtering for øvrig har mer stikkordsform. Med interesse leser jeg overveielsene som ligger til grunn for å velge plasminogenaktivator (rt-PA) fremfor den langt billigere streptokinase. Bokens nåværende sponsor har heldigvis intet medikament på dette området. Allikevel tror jeg at retningslinjene for et slikt valg må diskuteres lokalt i den enkelte avdeling ut fra foreliggende økonomi. Betydningen av pasientens alder i forbindelse med fibrinolyse diskuteres ikke spesielt, igjen noe som til en viss grad vil være steds- og situasjonsavhengig.

Boken har ikke litteraturreferanser. Likevel nevnes enkelte rapporter i teksten. Til eksempel nevnes ”HOPE”, men uten å fortelle at fortolkningen er omdiskutert. Noen ganger resulterer imidlertid forfatternes usikkerhet i et spørsmål til leseren: ”Er holdningen overfor digitalis ved hjerteinfarkt med svikt for restriktiv?” Andre ganger setter de foten ned og sier om Tambocor: ”Ekko bør gjøres forut.”

Alt i alt er dette nyttig lesing. Fremstillingen er gjennomarbeidet, indeksert og forsynt med tabeller. Illustrasjoner mangler, men ville vel vært for plasskrevende. Bruken av generiske navn i parentes er ikke gjennomført konsekvent, og dette bør rettes på i neste utgave. Boken er ikke 100 % reklamefri, hvilket den kunne vært med offentlig støtte.

Ivar Aursnes

Institutt for farmakoterapi

Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler