Kreftoperasjon med kikkhullsteknikk?

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

Laparoskopiske kirurgiske teknikker ble første gang beskrevet for mer enn 100 år siden. Først i de siste tiår er laparoskopi blitt et reelt alternativ til åpen kirurgi ved godartede sykdommer i mage-tarm-kanalen. Teknikkens fordeler er bl.a. enklere prosedyre og raskere postoperativt forløp.

I USA pågår nå en stor studie der man sammenlikner laparoskopisk assistert kolektomi med åpen kirurgi ved coloncancer (1). Det primære endepunktet er sykdomsfri overlevelse, et resultat som det tar mange år å komme frem til. Strengt kontrollerte analyser av livskvalitet i ukene etter inngrepet viser imidlertid bare en marginal bedring blant 228 pasienter randomisert til laparoskopi i forhold til blant 221 pasienter som gjennomgikk åpen kirurgi. Bare for ett av flere livskvalitetsmål var det signifikant forskjell mellom gruppene (Global Rating Scale), og den kliniske betydningen ble derfor vurdert som liten. Pasientene i den første gruppen trengte parenteral analgesi i 3,2 dager, mot 4,0 dager hos de øvrige (p < 0,01).

På lederplass kommenteres det at det er et stort behov for gode studier som sammenlikner kirurgiske teknikker ved kreftsykdommer (2). Foreløpig anbefales det ikke å benytte laparoskopiske teknikker ved coloncancer, annet enn i forskningsøyemed.

– I denne typen studier får man alltid en seleksjon av pasienter, påpeker kirurg Johann Wiig ved Det norske radiumhospital. – Én av fire pasienter som skulle opereres laparoskopisk, ble overført til åpen kirurgi. For de øvrige pasientene var besparelsen i antall liggedøgn ett døgn per pasient, noe som utgjør mange døgn i løpet av et arbeidsår. Ved Radiumhospitalet har man foreløpig ikke anvendt laparoskopisk teknikk ved coloncancer.

Anbefalte artikler