Mild jernmangel

Benedicte Eskeland Om forfatteren

Jernmangel er et stort ernæringsproblem på verdensbasis, og forekommer også hyppig i mildere form i velferdsland som Norge. I vårt land er det først og fremst barn, ungdom i rask vekst, menstruerende og gravide kvinner som kan ha problemer med å få dekket sine jernbehov gjennom kosten. For allmennpraktikeren kan det være vanskelig å avgjøre hvilke individer som bør få sjekket sin jernstatus og hvem som har jernmangel i slik grad at det kan ha betydning for helsen eller velværet. Avhandlingen tar for seg noen problemer når det gjelder diagnose og behandling i slike risikogrupper.

Lokale rutiner for jernbehandling av gravide ble kartlagt ved en spørreundersøkelse blant alle allmennpraktikere i Hordaland. Kun en tredel av legene angav at de fulgte de daværende nasjonale retningslinjer, som anbefalte jerntilskudd til alle gravide. Flertallet vurderte jernbehovet til den enkelte gravide på grunnlag av måling av hemoglobinverdien og s-ferritinverdien, som hos friske individer gjenspeiler størrelsen på jernlagrene i kroppen. Retningslinjene er senere endret og er nå mer i tråd med det legene rapporterte at de gjorde i denne undersøkelsen.

En randomisert, dobbeltblind behandlingsstudie med to typer lavdose jerntilskudd til gravide viste at slik behandling i andre halvdel av svangerskapet var tilstrekkelig til å forebygge anemi og gav høyere blodprosent i slutten av svangerskapet enn hos gravide behandlet med placebo. Effekten på blodprosenten var sammenliknet for de to preparatene, men det ene preparatet, som inneholdt en liten andel hemjern fra svineblod, forhindret i større grad tomme jernlagre hos kvinnene etter fødselen enn det andre preparatet som bare inneholdt mineralsk jern (ikke-hemjern).

I en tversnittsundersøkelse av alle 8.-klassinger (14 – 15-åringer) i Kvinnherad kommune ble det funnet at en firedel av jentene og nesten en tredel av guttene hadde tomme jernlagre. Ungdom med manglende jernreserver skilte seg ikke fra gruppen med gode jernreserver når det gjaldt forekomsten av symptomer som har vært knyttet til jernmangel. Gruppen med tomme jernlagre fikk jerntilskudd i tre måneder med etterfølgende kontroll av blodverdiene. Jernbehandlingen førte hos bare tre av 44 som fullførte behandlingen til en økning i blodprosenten. Resultatene tyder på at jernmangel av helsemessig betydning var et lite problem i dette utvalget av ungdommer, selv om andelen med tomme jernlagre var høy. Jernbehandlingen gav en beskjeden økning i s-ferritinnivå og effekten av et vitamin-/mineraltilskudd med 15 mg jern var nesten like god som for et rent jernpreparat med 60 mg jern.

I en fjerde studie ble det undersøkt i hvilken grad forskjellige laboratorieprøver som brukes for å vurdere jernstatus påvirkes av milde infeksjoner. Det ble funnet at sykdommer uten feber eller påvirkning av allmenntilstanden, som en vanlig forkjølelse, ikke forstyrrer tolkingen av blodprøvene utover de aller første sykdomsdagene. Ved febersykdommer, som en influensa, kan derimot s-ferritinnivået være ”falskt” forhøyet i over en måned etter symptomstart. Legene bør derfor forhøre seg om pasientene nylig har hatt en infeksjon før denne prøven forordnes. Dersom det er påliggende å få målt jernstatus innen en måned etter en febersykdom, bør s-transferrinreseptor benyttes. Dette er en forholdsvis ny test, som i motsetning til s-ferritin og de øvrige tradisjonelle jernstatusparametrene, ikke har noen ”akuttfase”-reaksjon og derfor er et pålitelig mål på jernstatus også i forløpet av aktive sykdomsprosesser.

Avhandlingen setter spørsmålstegn ved rutineundersøkelser av jernstatus blant friske individer. Hvis det påvises tomme jernlagre uten samtidig blodmangel, anbefales kostveiledning og preparater med små jerndoser fremfor høydosepreparater. Gravide kan med fordel anbefales et lavdosert jerntilskudd (<30 mg per dag) i andre halvdel av svangerskapet for å sikre tilstrekkelig jerntilførsel til mor og barn. Slike preparater gir lite bivirkninger og vil redusere behovet for nærmere laboratorieundersøkelser i svangerskapet.

  • Avhandlingens tittel

  • Aspects of diagnosis and treatment of marginal iron deficiency in populations at risk

  • Utgår fra

  • Seksjon for allmennmedisin

  • Institutt for samfunnsmedisinske fag

  • og

  • Institutt for klinisk biokjemi

  • Disputas 14.12. 2001

  • Universitetet i Bergen

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler