Fiktiv virkelighet på nordlige breddegrader

Kari Ronge Om forfatteren
Artikkel

5 000 eventyrlystne kvinner og menn meldte seg for å tilbakelegge strekningen Lindesnes–Nordkapp, som måler 2 518 kilometer i luftlinje. Kristin Wisløff fra Kolbotn utenfor Oslo var en av dem som ble plukket ut til serien, karakterisert som en av de mest populære TV-satsingene, målt etter antall utenlandske kanaler som har kjøpt ideen (1).

– Jeg deltok ikke for eksponeringens skyld, men for å få en unik opplevelse, presiserer den 28 år gamle legen som også har vært skiinstruktør og gymlærer ved Kristelig Gymnas i Oslo, etter studier ved Norges Idrettshøgskole.

– Min urbane bakgrunn felte meg til slutt i 71_ nord. Jeg tapte en fiskekonkurranse i finalen, men vant den flotteste premien: mange gode vennskap og nydelige naturopplevelser. De aller beste øyeblikkene som viser hvor gøy vi hadde det sammen underveis, hvordan individualistene ble kollektivister og hvor mye vi lo sammen, ble aldri fanget opp av kameralinsen, utdyper Wisløff.

Lek for voksne

Kristin Wisløff

Det såkalte «reality-konseptet» har måttet tåle kritikk for å passere grenser og å stimulere kikkermentalitet blant folk. Seertall opp mot millionen i programmer som Big Brother, Baren og Farmen sikres ved å eksponere deltakerne med bredt anlagte reportasjer i aviser og ukepresse. I tillegg har publikums innflytelse på produksjonen bredt om seg, med diskusjonsforum og stemmegivning via Internett og tekstmeldinger på mobiltelefon. I sin tur påvirker det hvordan intriger og rollebesetning skal presenteres.

Blant tilhengerne av virkelighets-TV er 71_ nord regnet som en av de mest harmløse. – Oppgaver og utfordringer er fysisk og mentalt krevende, men lodder ikke dypere enn at det hele tiden skal være en lek for voksne, understreker Wisløff som ikke har hengt seg på «hjemme hos»-bølgen, men gjør et unntak for Tidsskriftet.

Hun forteller at opptakene foregikk sommeren 2001, men at redigering av de ti programmene ofte ikke var ferdig før uken innen de ble sendt. Det innebar at heller ikke deltakerne visste hvordan programskaperne formet persongalleriet på klippebordet.

Fra idrettskonkurranser er Kristin Wisløff vant til at uttalelser om andres prestasjoner bringes ut i offentligheten. På forhånd var hun også bevisst at serier i kategorien virkelighets-TV skaper stereotypier. Hun innrømmer gjerne at redigeringen bød på overraskelser.

– Jeg falt for noen av grepene denne TV-sjangeren representerer, og var nok altfor naiv i utgangspunktet. Min rolle ble kreert allerede i planleggingsfasen. Var vi ikke med på å legge føringer for utviklingen underveis, ble rollen fylt av produsenten etterpå. Karakteren som produksjonsselskapet tilla meg, var både av det dominerende og litt «bitchy» slaget.

Likevel angrer hun ikke: – Jeg vet hvordan en TV-produksjon etableres, på godt og ondt. Jeg har lært at man kan brukes og misbrukes med samtykke. Ikke minst har jeg fått kjennskap til nye sider ved meg selv, sier legen som også måtte yte førstehjelp når høyst reelle skader oppstod i skuespilleriet.

At deltakelsen har påvirket hennes legegjerning, er hun heller ikke i tvil om: – Jeg er blitt mer bevisst hvordan jeg kan oppfattes av andre, både i tale- og kroppsspråk. Det har gjort meg mer ydmyk. Der andre kan lide av ansvarsvegring, kan jeg komme med løsningsforslag og ta kommando på en bedre måte enn før.

Ekstreme utslag

Deltakelsen i 71_ nord bød på flotte naturopplevelser for seks kvinner og seks menn, som også måtte ta padleårene fatt for å forsere Norge på langs. Begge foto TVNorge

Foruten en ny omgang med 71_ nord, er det flere gjengangere i reality-konseptet som TV-seerne kan stifte bekjentskap med i 2002. En norsk variant av Temptation Island, beskrevet som utroskap-TV, er meldt, sammen med Fear Factor hvor deltakerne frivillig skal sperres inne i en kiste med 300 000 små mark (2).

Kristin Wisløff er skeptisk til utviklingen:

– Deltakerne i slike programmer må akseptere utstrakt redigering, men bør ta forbehold hvis programskaperne vil inn i privatsfæren. Dermed får vi denne typen utslag, hvor grensene skal presses inntil det absurde.

Hun er fortsatt tiltrukket av ekstreme aktiviteter, men ikke foran kamera. – Kanskje jeg kunne vært legen som utgjør baktroppen i et produksjonsteam? Trolig kan jeg bidra med realistisk forberedelse av deltakerne, for eksempel hvordan man skal takle at flere hundre tusen mennesker ser virkningen av en sårende bemerkning, sier sykehuslegen som nå er ferdig med turnustjenesten ved Nordkapp legekontor og tilbake i en stilling ved Vest-Agder Sentralsykehus. For henne fenger kirurgien mer enn allmennmedisin i de nordlige havstrøk. Dessuten er bostedet langt nærmere en annen 71_ nord-deltaker, finalisten Henrik: – Kjærligheten skjøt først fart da alle kameralysene var slått av, understreker hun.

Anbefalte artikler