Avsporing om generisk substitusjon

Marit Andrew Om forfatteren
Artikkel

Den viktige diskusjonen om generisk bytte av legemidler fortjener bedre enn Hans Petter Aarseths behandling i Tidsskriftet nr. 28/2001 (1). Basert på en ulykksalig serie av misforståelser og unøyaktigheter mener han å ha avdekket et hittil upåaktet formål bak ordningen: ”Nå viser det seg at det også er andre føringer for denne ”reformen”, nemlig hensynet til apotekkjedene.” Det er en original påstand, men den blir ikke riktig av den grunn. Var det riktig som Aarseth hevder, ville forslaget i statsbudsjettet for 2002 om å redusere apotekavansen med 21 millioner kroner ”slik at apotekenes incentiver til å foreta generisk bytte styrkes” (2) fremstå i et underlig lys.

Ser man nærmere på Aarseths resonnement, blir det lettere å forstå hans oppsiktsvekkende slutning. Det er riktig at kjedene kom som en konsekvens av ny apoteklov. Det er derimot feil at ”en apotekkjede kan formelt sett ikke være både grossist og apotek”. Samme eier kan ifølge loven eie både grossist og apotek.

Det er også galt når Aarseth hevder at apotekene ikke lenger plikter å ha et bredt assortiment av legemidler. Her er ny og gammel lov helt lik. Med flere markedsførte legemidler og flere apotek er rasjonelt lagerhold stadig viktigere. Leveringsplikten kombinert med et godt lokalt tilpasset sortiment gir en forsvarlig løsning for pasientene og samfunnet. Dette må legene medvirke til. Ingen apotek kan ha alt på lager.

I apotekkjeden Alliance UniChem har vi lagt mye omtanke i retningslinjer for generisk bytte. Med et nært samarbeid mellom apotek og lege kan legen ofte forskrive produkter apoteket lagerfører. Mange pasienter bruker et fast apotek, som vet hva pasienten har fått tidligere. Det vil ha betydning for om apoteket tilbyr bytte. Når Aarseth sier at ”pasienter ofte vil risikere å få en helt annen tablett”, så kan dette påvirkes gjennom legenes forskrivning og samarbeid med lokale apotek. Bytte i seg selv er ikke et mål.

Generisk bytte er et tiltak for å dempe veksten i samfunnets legemiddelkostnader. Diskusjonen har dreid seg om hensynet til pasienten og om ordningen virkelig gir besparelser. Det er en viktig debatt. Den bør føres med utgangspunkt i fakta og argumenter leger, pasienter og apotek kjenner fra egen hverdag. Blant annet er det viktig å få dokumentert om risiko for feilbruk øker ved generisk bytte. Her vil samarbeid mellom apotek og leger være nyttig.

For Aarseth er opptatt av pasientenes sikkerhet. Og han vil svekke kjedenes makt. Derfor foreslår han at reseptfrie legemidler skal selges utenfor apotek. Reduserer det faren for feilbruk? Og mener virkelig Aarseth at kjedenes dominans er mindre i dagligvarehandelen?

Anbefalte artikler