Store utfordringer som ansattrepresentanter

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Torleif Svendsen

Lege Torleif Svendsen, ansattrepresentant ved Oppland sentralsykehus, synes det mest interessante var foredraget om styremedlemmenes juridiske ansvar og plikter.

– Det var skremmende å høre om det personlige ansvaret det er å være styremedlem. Er jeg kompetent til å gå inn i et slikt styre? Jeg ser styrevervet som en kjempeutfordring som jeg ser frem til med stor spenning og glede, selv om oppgaven med dagens økonomiske rammer, virker umulig, sier Svendsen. Han mener at de viktigste oppgavene for ham blir å realitetsorientere de andre styremedlemmene om hva helseforetakene består av, siden flere i styret ikke har sin bakgrunn i helsevesenet. Deretter blir budsjettprosessene tidkrevende, og det blir spennende å se om dagens direktører har kompetanse til å lede i omstillingstider, mener Torleif Svendsen.

  Sykepleier Gunn Elin Blakkisrud, ansattrepresentant ved Akershus universitetssykehus, mener de praktiske innspillene om erfaringer fra ansattrepresentant i andre typer av bedrifter på møtet, var nyttig. Hun fremhever også verdien av å bli kjent med fremtidige samarbeidspartnere.

  – Styrets viktigste oppgave vil være å gjøre seg kjent med helseforetakenes virksomhet, den er omfattende og sammensatt. Når det gjelder økonomistyringen, er jeg opptatt av at vi får dokumenter som er i en form som gjør dem egnet for styring, sier hun.

Hjelpepleier Else Jorunn Vestby er de ansattes representant i styret ved Blakstad sykehus. Også hun understreker nytten av fellesmøter for alle ansattrepresentanter.

– For oss ansattrepresentanter blir det viktigste å tenke helhetlig. Vi må være godt forberedt og ha saklige og gode argumenter for våre synspunkter, for å vinne gehør.

286 ansattrepresentanter i 48 helseforetak

Det var de åtte største organisasjonene i helsevesenet som hadde samarbeidet om programmet og gjennomføringen av felleskonferansene. Målsettingen var å bringe ansattrepresentanter ved de ulike helseforetakene sammen, slik at de kunne bli bedre kjent. Temaer som ble tatt opp, var blant annet rollefordeling mellom regionalt helseforetak og det enkelte foretak. Fra Sosial- og helsedepartementet ble det informert om status for reformarbeidet og statens videre visjoner.

I løpet av konferansene ble det avholdt separate møter med ansattrepresentanter for de enkelte organisasjoner. Der ble mer spesifikke temaer som angår de enkelte yrkesgrupper drøftet og debattert. For legenes vedkommende ble blant annet temaer som utdanningsforhold, forskning og kontaktnett for ansatte representanter drøftet.

Anbefalte artikler