Er blod tykkere enn vann?

Artikkel

At ”blod er tykkere enn vann”, er et uttrykk man ikke så sjelden hører. Dette uttrykket definerer slektskap ut fra blodsbånd, altså at en gruppe mennesker naturlig hører sammen fordi de har et felles biologisk opphav. En slik slektskapsdefinisjon utfordres kraftig av bokens åtte bidragsytere, som i hvert sitt kapittel belyser ulike sider og betydninger av slektskap. Med dette berører de et av hovedområdene innenfor selvforståelse og identitet. Alle bidragene i boken er basert på antropologiske undersøkelser som er utført i Norge. Den fyldige innledningen gir en god innføring i sentrale trekk ved nåtidig antropologisk slektskapsteori. Dette gjør boken mer helhetlig og bedre forståelig. Generelt sett er den lettlest, men i enkelte kapitler anvendes noen samfunnsvitenskapelige begreper som ikke blir nærmere forklart.

Boken henvender seg til, og er aktuell for, forskere, studenter og de som arbeider innen helsefag, samfunnsfag og rettsvitenskap, men er også av interesse for alle som er opptatt av sosiale og kulturelle endringer i dagens Norge.

Slektskap og familieliv har fremdeles en sentral plass i de flestes oppfatning av det gode liv og egen identitet. Imidlertid har disse begrepene etter hvert fått et noe utvidet og mer nyansert innhold. Dette henger til en viss grad sammen med betydelige endringer på mange fronter i det norske samfunnet i løpet av de siste tiårene. For eksempel gjelder dette medisinsk teknologi, lov om adopsjon, synliggjøring av homofile parforhold og et økende antall skilsmisser, som blant annet har ført til flere typer familiemønstre. Slike forhold har til en viss grad bidratt til endringer av våre verdisyn og oppfatninger av familieliv og slektskap. Bokens forfattere gir et bilde av deler av disse endringene gjennom å ta for seg temaer knyttet til nye reproduksjonsteknologier med egg og sæddonasjon, utenlandsadopsjon, utvidet familie etter samlivsbrudd, lesbisk foreldreskap, organdonasjon, odelsrett og gravplassenes betydning i slektskapssammenheng.

I tillegg til at disse temaer på hver sin måte omhandler familieliv og slektskap, har de også et annet fellestrekk. Nemlig at de bidrar til innblikk fra randsoner, fra områder man ikke betrakter som hverdagslige, men heller som noe uvanlige. Ved å gå inn på slike forhold har forfatterne klart å gi en levende synliggjøring av nyansene ved mellommenneskelige relasjoner knyttet til slektskap. Etter mitt syn er nærmere kjennskap til slike relasjoner meget nyttig, ikke bare med hensyn til forståelsen av de som omtales, men også fordi de på lik linje med de andre og mer alminnelige relasjoner er med på å danne et bakteppe for identitet og selvforståelse i vårt samfunn. Boken er i så måte meget interessant og anbefales ikke minst fordi den bidrar til å utvide vårt repertoar i forhold til oppfatninger og vurderinger av mellommenneskelige forhold og identitetsdannelser vi foretar i vårt daglige liv og arbeid.

Valeria Marton

Medisinsk genetisk avdeling

Institutt for samfunnsmedisin

Universitetet i Tromsø

Regionsykehuset i Tromsø

Anbefalte artikler