Opp alle jordens refuserte

Ingrid M. Høie Om forfatteren
Artikkel

I ytringsfrihetens navn og Internetts ånd har anestesilege Tor Buxrud ved Sentralsykehuset i Akershus startet nettstedet for de refuserte. Foto I. Høie

Anestesilegen ved Sentralsykehuset i Akershus er ikke selv en flittig bidragsyter i spaltene, men det hender han føler behov for å ytre seg. I selskap med svært mange andre, har han også opplevd at hans meningsytringer er blitt refusert, blant annet i Tidsskriftets spalter.

Begrunnelser som er gitt på refusjoner har ikke mildnet Buxruds reaksjon, og på et tidspunkt spurte han seg selv: Hvor ofte forekommer det at man ikke får mulighet til å gi tilsvar og innlegg blir refusert? På hvilken måte blir de selektert? Finnes det noe mønster i hva slags meningsytringer for eksempel Aftenposten eller Klassekampen ikke vil sette på trykk?

Ideen til å lage et nettsted hvor refuserte debattinnlegg, kronikker og artikler kunne publiseres, begynte å ta form.

Vokter ytringsfriheten

Nå må man i sannhetens navn få innvende at langt fra alle innlegg er velfunderte, men det er ikke poenget, synes Buxrud.

– Jeg mener det er behov for en slik vaktbikkje som sikrer ytringsfriheten. Det er betimelig at folk får anledning til å si sin mening og bli hørt. Det er for eksempel tankevekkende at tidligere helsedirektør Anne Alvik måtte legge ut på nett hva hun hadde tenkt i Bærum-saken. Man skal ikke kunne kneble meninger. Dette nettstedet er helt i Internetts ånd, det vil si et demokratisk/anarkistisk system som ingen kan slå av, fremholder Tor Buxrud.

Han henter frem et eksempel fra nettstedet som gir et godt bilde på hva han mener. Robinson og Fredag har i sin restaurantspalte i Dagbladet kommentert at askebegrene på restauranten Bagatelle ikke blir tømt. En leser påpeker i et innlegg til avisen at røyking ødelegger smakssansen, og tillater seg å undres over at storrøykere blir satt til å vurdere mat og drikke. Disse innvendingene fikk aldri plass i Dagbladets spalter. Nå kan det leses på Buxruds nettside.

Helt fritt frem for ytringer blir det ikke på www.refusert.com heller. Redaktøren regner med at det vil komme inn innlegg som strider mot loven, som også han vil refusere.

– Det eneste kriteriet som skal holde et innlegg vekk fra nettstedet, er om innholdet er av en art som strider mot norsk lov og alminnelig presseskikk, forsikrer han. – Vi har også lagt inn en kvalitetsvurdering av brevene. Leserne kan legge inn skåre på innleggene på en skala fra 0 til 10. Ved å klikke seg inn på de som har høyest skåre, slipper man unna de dårligste, legger han til.

Mønster i avslag?

www.refusert.com har vært på nettet siden begynnelsen av oktober i år, og med på prosjektet har Buxrud høyskolelektor Sigmund Hov Moen ved Den Polytekniske Høgskolen i Oslo og Jan Erik Hansen som er dataprogrammerer ved Arcus. Nettstedet er bygd opp med søkemotorer, slik at man kan søke etter mange ulike kriterier.

På sikt håper Tor Buxrud at man kan alliere seg med pressefolk eller statsvitere som kan være interessert i å vite hva norske medier avslår og hvorvidt det følger bestemte mønstre. – Kanskje det kan være noe for en studentoppgave ved Journalisthøgskolen? spør han.

Tre uker etter oppstarten kan man telle innsendte innlegg på to hender. Men Buxrud har det ikke travelt.

– Ideen må bli kjent hvis den skal bli brukt, og jeg er litt redd for at de som er flittige bidragsytere til lesebrev- og debattspalter, ikke er like flittige brukere av nettet. Jeg håper at det er mange som nettprater og legger en lenke til nettstedet.

– Finnes det liknende nettsteder andre steder?

– Jeg gjorde litt research på forhånd, og har ikke funnet noe som tyder på at andre har hatt samme idé. Men det finnes visstnok en database for refuserte romaner, og jeg har brakt på det rene at Norges gave til nasjonalbiblioteket i Alexandria var en database over forbudt litteratur opp gjennom tidene, svarer Buxrud.

Anbefalte artikler