Fysioterapi etter hjerneslag

Helge Hæstad Om forfatteren
Artikkel

I en artikkel av Birgitta Langhammer & Johan Kvalvik Stanghelle i Tidsskriftet nr. 24/2001 presenteres en studie der det konkluderes med at såkalt Motor Relearning Programme (MRP) er bedre egnet enn behandling etter Bobath-konseptet i tidlig fase etter hjerneslag (1). Artikkelen bygger på Langhammers hovedfagsoppgave fra 1998 (2). Studien har så alvorlige svakheter at den ikke kan stå ukommentert.

Studien er basert på en grunnleggende feilaktig beskrivelse av Bobath-konseptet. Både tolkingen av litteratur og operasjonaliseringen avviker sterkt fra konseptets grunnlag, utvikling og praksis i sin moderne form. Sentral nyere litteratur (3, 4) er ikke tatt med i referanselisten. Meg bekjent er det intet Bobath-basert fagmiljø som praktiserer terapi i overensstemmelse med Langhammers manual for ”Bobath-metoden”, der det bl.a. står: ”Utviklingsteoribasert: se barns motoriske utvikling. Pasienten skal først kunne snu seg i sengen og deretter sitte, krabbe, gå” (2). Dette undervises ikke på kurs om Bobath-konseptet og står heller ikke slik beskrevet i litteraturen det henvises til (5). Ifølge Lennon (3) avviste Berta Bobath selv en slik form for praksis allerede i 1984. Bobath tar også avstand fra Langhammers metode for manuell stimulering (5), som består i å stryke og klappe på svak muskulatur etter tesen ”riktig muskel det vil si om dorsalfleksorer er svake stimuleres på dem da funksjonen skal utføres” (2).

Langhammer bygger sin studie på en påstand om at Bobath-konseptet er basert på en hierarkisk og refleksbasert forståelse av motorisk kontroll, og at behandlingen styres av en slik grunnleggende tenkning. Dette stemmer selvfølgelig ikke (3, 4). At man tidligere brukte slike modeller, ikke først og fremst for å forme praksis, men for å forklare det som skjedde (5), er en annen sak. Den bevegelsesvitenskapelige forståelse av motorisk kontroll har utviklet seg enormt, og Bobath-konseptet har fulgt med i denne utviklingen (3).

Langhammer er tidligere gjort oppmerksom på manglende samsvar mellom det hun har undersøkt og det som faktisk kjennetegner Bobath-konseptet. I artikkelen ignoreres alle innvendinger (1). Dette svekker Langhammers troverdighet. Studien har ingen validitet med mindre hun kan dokumentere at det hun kaller Bobath-metoden faktisk praktiseres innen Bobath-konseptet.

Anbefalte artikler