Diskusjon
Hovedhensikten med denne undersøkelsen var å se på forhold som påvirket ammingen i populasjonen, og å finne ut om innføringen av mor-barn-vennlig initiativ ved Regionsykehuset i Tromsø hadde ført til at flere mødre ammet og om de ammet lenger etter at mor-barn-vennlig initiativ var tilfredsstillende etablert. Ved å gjennomgå barns helsekort ved de samme helsestasjonen før og etter innføring av mor-barn-vennlig initiativ håpet vi å avklare dette. Vi erfarte at helsesøstrene ikke alltid bruker helsekortet etter intensjonene. Data for røyking var ikke notert tilstrekkelig konsekvent til at røykingens betydning for amming kunne analyseres, og barnets eventuelle sykdommer i første leveår, hvorvidt barnet var i barnehage eller hos dagmamma, om mor eller far var hjemmeværende, yrkesaktive eller arbeidsløse og hvor lenge mor eller far hadde permisjon var variabler som heller ikke lot seg registrere i tilstrekkelig grad for analyse.
Opplysninger om foreldrenes utdanning og yrke var ikke godt nok registrert for vårt formål, men vi kunne konstruere en ny variabel på 79 % av materialet ved å slå sammen opplysninger om foreldrenes utdanning og yrke. Dette krevde noe bruk av skjønn, men vi antar at kategoriseringen av denne variabelen i «lav» (grunnskole/yrke med lavt utdanningskrav), «middels» (videregående skole/yrke med middels utdanningskrav) og «høy» (høyskole eller universitetsutdanning/yrke med krav til høy utdanning) deler materialet tilfredsstillende for formålet, nemlig å se på sammenhengen mellom amming og sosioøkonomisk status.
I tillegg til disse svakhetene vil vår metode heller ikke kunne avdekke andre faktorer og trender i samfunnet som kan ha påvirket ammingen. Vi vet heller ikke noe om naturlige svingninger i ammefrekvens og ammevarighet i årene før, under og etter perioden 1992 – 97. Ideelt sett burde det vært gjennomført en fortløpende prospektiv registrering av mange faktorer i årene før, under og etter at et prosjekt av denne størrelse gjennomføres for å belyse dets effekt.
Som vist i andre undersøkelser (1, 5 – 7, 11, 16 – 18) har mødrenes alder, deres sivilstatus, utdanning og yrkesstatus innvirkning på ammingen. Gifte kvinner i vårt materiale ammer signifikant lenger enn samboende og enslige, men sammenhengen forsvinner når man korrigerer for alder samt utdanning- og yrkesstatus i en multippel regresjonsanalyse. Likeledes har fedrenes innstilling til mødrenes amming betydning (9, 17, 19 – 23). Vi må anta at foreldrenes høyere alder og utdanning i 1997 har hatt betydning for deres entusiasme overfor mor-barn-vennlig initiativ, og at disse forhold har økt effekten av initiativet. At mødre som fullammer lenge har en lengre total ammetid, er også vist av andre (24). Liestøl og medarbeidere (1) fant en tendens til at mødrene ammet sitt andre barn lenger enn sitt første. Vi fant at mødre med fire eller flere barn ammet lenger enn første- og annengangsfødende. Også denne sammenhengen forsvant i den multiple regresjonsanalysen.
En høy andel mødre ble utskrevet ammende fra Kvinneklinikken på Regionsykehuset i Tromsø også før innføringen av mor-barn-vennlig initiativ. Slik har det vært i Norge minst siden 1860 (1). Men andelen som begynte å amme økte ytterligere, og varigheten av både fullammingen og den totale ammeperioden økte fra 1992 til 1997. I 1997 var andelene som ammet ved hhv. tre, seks og ni måneder på nivå med eller høyere enn andelene før 1920 (1), og andelen som ammet ved 12 måneder var lik den tilsvarende andel fra omkring 1930 (1). Hvorvidt mor-barn-vennlig initiativ alene har æren for dette, er usikkert.
Har det helsemessig betydning for barna at gjennomsnittlig varighet av fullamming og total ammeperiode har økt fra hhv. 3,3 til 4,0 måneder og fra 7,7 til 9,5 måneder, hvorav inntil hhv. 0,5 og 1,1 måneder av økningen muligens kan tilskrives mor-barn-vennlig initiativ? Det er påvist en positiv sammenheng mellom varighet av brysternæring og kognitive ferdigheter (16), nevromotorisk utvikling (32) og mental utvikling (33) hos barna. Amming antas også å ha betydning for å redusere grad av allergiske manifestasjoner. Slike forhold ligger bak erklært norsk ernæringspolitikk, som sier at spedbarn om mulig bør fullammes til 4 – 6 måneder, og fortsette å få morsmelk i tillegg til annen mat iallfall det første leveåret (14, 34).
Amming innebærer økonomiske fordeler for familiene og samfunnet. Etter Ammehjelpens (2) beregninger gir 1,1 måneder lengre ammetid ca. 440 000 kroner i sparte utgifter til sammen for familiene i vårt materiale. Samtidig spares trolig samfunnet for ca. 580 kg avfall. Det er også vist at morsmelk istedenfor morsmelkerstatning sparer utgifter for helsevesenet (35). Statens helsetilsyn har bevilget 3 685 000 kroner til mor-barn-vennlig initiativ (14). Dersom våre funn er representative for hele landet, og forutsatt at initiativet er hovedårsaken til økningen i ammingen, har man fått mye, både helsemessig og økonomisk, igjen for pengene.
Det er kjent at røykende mødre ammer kortere enn ikke-røykende (16, 19, 20, 25 – 28). Data om røyking i ammeperioden kunne ikke registreres i vårt materiale, men av pasientdatabasen ved Kvinneklinikken på Regionsykehuset i Tromsø, som ble innført i 1994, fremgår det at andelen fødende som røyker sank fra 39,6 % i 1994 til 29,2 % i 1997 (p< 0,01). Det er således sannsynlig at røyking blant mødrene i vårt materiale var betydelig mindre vanlig i 1997 enn i 1992, og at dette kan ha påvirket ammingen gunstig. Hvorvidt fødselspermisjonens lengde påvirker ammingen i særlig grad er uklart. Det er dokumentert at flere yrkesaktive enn hjemmeværende mødre ammer, også når permisjonstiden er gått ut, og yrkesaktive mødre ammer lenger enn hjemmeværende (6, 7, 9). Kvinnene som fødte i 1997, hadde fem uker lengre permisjon enn kvinnene som fødte i 1992 (økning fra 33 uker fra 1. april 1992 til 38 uker fra 1. april 1993, for detaljer se folketrygdlovens bestemmelser), men det er altså lite trolig at dette har medvirket til en lengre ammeperiode i 1997. Også ut fra kurvenes form (fig 1) kan vi anta at faktorer før eller tidlig i ammeperioden hovedsakelig er ansvarlig for lengre ammevarighet og ikke forhold som kan henføres til de fem siste ukene av fødselspermisjonen i 1997. Dette trekker i favør av mor-barn-vennlig initiativ som en betydelig årsaksfaktor, jf. tidligere arbeider, som nettopp påviser gunstige effekter på amming av forbedrede barselrutiner og bevisstgjøring og motivasjon av kvinnene i svangerskapet og i barseltiden (5, 7 – 9, 11, 17, 18, 29, 30) eller
senere (17, 31).