Hormonstimulering ved assistert befruktning

Gudvor Ertzeid Om forfatteren
Artikkel

Ved infertilitetsbehandling i form av in vitro-fertilisering (IVF) stimuleres ovariene med gonadotropiner for å få flere egg til befruktning. Av de befruktede eggene velger man de eggene man tror er mest utviklingsdyktige for tilbakeføring til uterus. Jo flere embryoer som tilbakeføres, jo større sjanse for graviditet, men også for flerlingsvangerskap med økt perinatal morbiditet og mortalitet.

Til tross for en rekke forbedringer i IVF-behandlingen de senere årene, er fødselsraten per behandlingssyklus likevel ikke høyere enn 20 – 25 %. Det er også vist at IVF-svangerskap har økt komplikasjonsfrekvens (blødninger, preeklampsi), og at barn født etter in vitro-fertilisering har lavere fødselsvekt enn barn unnfanget på naturlig måte. Det kan være en sammenheng mellom disse forhold og den gonadotropinbehandlingen som benyttes. Eksogen tilførsel av gonadotropiner påvirker ovarienes produksjon av steroidhormonene østrogen og progesteron og kan derfor påvirke oocyttmodningen, oocytt-/embryokvalitet, miljøet i uterus og endometriet.

Forskning vedrørende disse forhold er av etiske grunner vanskelig å utføre på mennesker, og i Norge er det ikke tillatt med forskning på humane embryoer. Avhandlingen består derfor både av eksperimentelle studier hos mus og av kliniske arbeider. Selv om ekstrapolering fra mus til menneske ikke er mulig, er de første stadiene av embryo- og fosterutvikling hos menneske og mus relativt like.

In vivo- og in vitro-studier av preimplantasjonsutviklingen hos mus viste forsinket embryoutvikling samt et signifikant økt antall abnorme embryoer etter hormonbehandling. Postimplantasjonsstudier viste også økt mortalitet og gjennomsnittlig færre levende fostre per gravid mus enn hos kontrollmusene. Den gjennomsnittlige fødselsvekten var signifikant lavere og skjelettundersøkelser viste forsinket skjelettutvikling. Svangerskapsvarigheten ble til dels betydelig forlenget og in vivo-undersøkelser viste at forsinket implantasjon forekom hos hormonbehandlede dyr. Embryodonasjonsstudier viste at de negative effektene av hormonstimuleringen både var betinget av nedsatt egg-/embryokvalitet og av forandringer i uterint miljø.

Serummålinger av humant choriongonadotropin (hCG) i en kohortstudie av 56 svangerskap med fødsel av levende barn etter inseminasjon (AIH) eller IVF, tydet på at forsinket implantasjon kunne forekomme i IVF-svangerskap. I en prospektiv randomisert studie av 325 behandlingscykler i en uselektert gruppe IVF-pasienter ble det vist at det å utvide dyrkingstiden av embryo fra to til tre dager ikke førte til en mer optimal seleksjon av vitale embryoer da verken implantasjonsraten eller fødselsraten økte.

Avhandlingen demonstrerer at hormonstimulering for å få flere egg til befruktning både påvirker egg-/embryokvalitet og uterus dvs. endometriets reseptivitet.

  • Avhandlingens tittel

  • The impact of ovarian stimulation on preimplantation embryo development, implantation and postimplantation foetal development

  • Utgår fra

  • Kvinneklinikken

  • Rikshospitalet

  • Disputas 5.10. 2001

  • Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler