Helsearbeid i Afghanistan

Eirik Kjus Aahlin Om forfatteren
Artikkel

Innledere til historien om Afghanistan og helsearbeid i landet var Per Gunnar Skotåm og Odd Edvardsen.

Skotåm har reist mye i Afghanistan, blant annet med helseteamene som Afghanistan-komiteen sendte på 1980-tallet.

– Afghanerne er et staut og frihetskjempende folk, inneklemt blant stormakter, sa han. Skotåm beskrev det utstrakte kanalsystemet som er bygd med meget enkle ressurser og vedlikeholdet som holder det sosiale nettverket i Afghanistan sammen. Mye av dette nettverket falt sammen under krigen med Sovjet, fordi så mange av landets menn døde.

Skotåm formidlet et bilde av et folk som har kjempet mot stormakter gjennom alle tider. Afghanerne er utmattet og trøtt på krig, men kampen for uavhengighet er en del av folkets identitet.

Odd Edvardsen er leder for mineskadesenteret i Tromsø og var koordinator for helseteamene til Afghanistan i 1985. Han formidlet noen av de vanskelighetene som helseteam møter. – Nå som Norge gir sin fulle støtte til krigen, må det være langt vanskeligere å være norsk helsearbeider, mente han.

Både Edvardsen og Skotåm stilte seg kritiske til først å bombe infrastrukturen og det karrige jordbruket i Afghanistan, for deretter å slippe ned mat fra fly. Flyslippene havner ofte i minefelt og situasjonen tvinger folk ut i svært farlige områder. 2–3 millioner flyktninger fra Afghanistan i Pakistan kan føre til en ytterligere tilstrømning av flyktninger og en enorm humanitær katastrofe.

Etter de to innleggene var det en spennende debatt, deltakerne var både leger og studenter.

Anbefalte artikler