Medisinske oppskrifter

Artikkel

Når man blar igjennom denne boken, går tankene hen til Henriette Schønberg Erkens store kokebok fra 1914 (1). Der står det at ”ingen uøvet bør ha lov til å slakte en gås”. Det er noe av det samme med medisinen: Ingen uøvet bør ha lov til å sette i gang behandlingstiltak overfor en pasient.

Boken henvender seg til allmennleger som trenger en oppdatert huskeliste i en travel klinisk hverdag. Forfatternes ambisjon er å revidere utgaven hvert år slik at anbefalte terapier så vel som kontraindikasjoner stemmer overens med det som er praksis til enhver tid. Bokens innhold er presentert systematisk og er lett tilgjengelig. De fleste spesialfelter har sitt eget kapittel hvor vanlige diagnoser presenteres i alfabetisk rekkefølge. Under hvert avsnitt presenteres definisjon, diagnose og behandling. Utredning, symptomer og differensialdiagnoser tas også med der det er hensiktsmessig, og ICD-10-kode oppgis for alle tilstander. Medikamenter presenteres i klammen ”aktuella mediciner”, og boken har også et tilleggshefte med FASS-beskrivelse av produkter som tilhører bokens sponsorer. Boken er altså ikke økonomisk nøytral.

Enkelte steder finner man avsnittet ”enligt egen erfarenhet”, hvor en navngitt lege kommer med et tips. For eksempel sier dr. Stubelius i Stenungsund at ”en del typ 2-diabetiker har fordröjd absorbtion från subcutana fettet av humaninsulin. Insulintoppen kan komma timmar efter måltiden med svängande blodglukos som följd. Pröva analoginsulin eller 2-fas med analoginsulin”. Slike personlige kommentarer er positivt ved boken.

Det kan være små kulturforskjeller mellom norsk og svensk praksis når det gjelder behandling, men det vesentlige er likt, og for den som er bekvem med å lese svensk er boken å anbefale. Her har man tre doktorer så å si i egen lomme. Jo flere kokker desto mer søl?

Gunnar Espolin Johnson

Stud.med. ved Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler