Medisinsk mikro- biologi og infeksjons- sykdommer

Artikkel

Boken er ifølge forfatterne beregnet på medisinstudenter og leger. I forlagets anbefaling nevnes imidlertid studenter i biomedisin, medisin og infeksjonskontroll som målgruppe. Denne boken hører hjemme i en serie som tar for seg forskjellige fagområder ”at a glance”. Den er heftet og i et hendig format med en tiltalende tospaltet layout, oversiktlige strektegninger og i tillegg åtte sider fargeplansjer. Den innledes med åtte generelle kapitler, blant annet om mikroorganismenes patogenitet og overføring og om antibiotika; ett om antibakteriell terapi og ett om resistensmekanismer. Den har 13 kapitler om bakterier, ni om virus, to om sopp, et om parasitter og 13 kapitler om infeksjoner i forskjellige organsystemer. Det er et avsnitt med ordforklaringer til slutt og en samletabell over antibiotika. Hvert kapittel er på gjennomsnittlig to sider, og alle kapitlene har en strektegning som er skjematiske diagrammer med piler som tar for seg kjernekunnskapen innen hvert emne.

Det faglige innholdet synes på de fleste områder å være akseptabelt, men det er lett å finne ting å sette spørsmålstegn ved. En av de viktigste smittemåter, kontaktsmitte, er omtrent ikke nevnt i det generelle kapitlet om smitteoverføring. Dråpesmitte er heller ikke omtalt, men åpenbart inkludert i omtalen av luftbåren smitte. Den manglende forståelsen av kontaktsmittens og dråpesmittens betydning avspeiles flere steder i teksten, tydeligst i diagrammet og teksten i kapitlet om forebygging av sykehusinfeksjoner. Det eneste tiltak som er nevnt i diagrammet for å forebygge person-til-person- smitte er å redusere overbelegg. Håndhygiene som forebyggende tiltak er i det hele tatt ikke omtalt! Omtalen av isolasjonstiltak blir også lite dekkende og helt uanvendelig.

En annen innvending er mangelen på opplysninger om epidemiologiske forhold. Boken inneholder lite om forekomst og hyppighet av de forskjellige infeksjonene slik at den relative vektlegging av stoffet blir vanskelig for leseren.

Forlagets intensjon med bokserien er å lette forståelse i større grad enn å inspirere til pugging. Selv om denne boken er oversiktlig og på mange måter lettlest, er det etter anmelderens mening likevel tvilsomt om den knappe teksten, både i tegningene og i kapitlene, er tilstrekkelig for forståelse. Det synes som om forenkling også kan medvirke til forvirring. Boken er uegnet til bruk ved undervisning av medisinstudenter og neppe særlig nyttig for ferdige leger. Det er derimot mulig at sykepleiestudenter vil kunne ha glede av den, men den kan i så fall ikke benyttes som eneste lærebok i faget.

Berit Hovig

Mikrobiologisk institutt

Rikshospitalet

Anbefalte artikler