Generisk bytte av legemidler

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Dette skriver Sosial- og helsedepartementet i et brev om generisk substitusjon til Norges Apotekerforening. Bakgrunnen for departementets klargjøring er at Norges Apotekerforening reagerte på Legeforeningens anbefalinger i medlemsbrev og omtale i Tidsskriftet nr. 14/2001. Her foreslo Legeforeningen at resepter påføres en fortrykt tekst, der legen krysser av om generisk bytte kan foretas eller ikke.

Norges Apotekerforening mente de burde vært konsultert i saken og at Legeforeningens forslag ville innebære en reduksjon av omfanget av generisk substitusjon. Det ble anført at dette antakelig var Legeforeningens mål, men neppe myndighetenes ettersom det ville kunne få store konsekvenser for det offentliges legemiddelutgifter. Avslutningsvis anførte Norges Apotekerforening at forslaget kunne gjøre det vanskeligere for apotekene å praktisere ordningen med generisk substitusjon. De fremhevet at apotekene må ha et klart og entydig regelverk å forholde seg til, at reglene må håndteres på en enkel måte og at Legeforeningens utspill kunne forstyrre dette bildet.

Overraskende

Legeforeningen fant at brevet fra Apotekerforeningen fremtvang en redegjørelse overfor departementet. Det ble derfor sendt et brev til departementet, der det ble påpekt at Apotekerforeningen er vel kjent med foreningens synspunkter på generisk substitusjon. Legeforeningen understreket også at man fant Apotekerforeningens tolking overraskende.

Legeforeningen viste til Odelstingsinnstilling nr. 52 (1999–2000), der det under legemidler på blåresept heter: Sosialkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det må stilles skjerpede krav til informasjon fra apotek til kunde i de tilfeller hvor det er foretatt et generisk eller parallelt bytte av medikamenter, og at apotekene i disse tilfellene får en lovpålagt plikt til også å informere om bytte. Legen på sin side må vurdere muligheten for parallelt eller generisk bytte ved forskrivningen, og ev. reservere seg mot slikt bytte hvis det antas å være medisinsk nødvendig i relasjon til den aktuelle pasienten. Disse medlemmer er enige i dette og vil i likhet med departementet understreke at apotekene ikke under noen omstendigheter har adgang til å overprøve det medisinske skjønn som ligger til grunn for en individuell reservasjon fra legens side.

Legeforeningen mener at foreningens anbefaling er i tråd med Stortingsflertallets uttalelse. For Legeforeningen er det verken et mål å øke eller redusere bruken av generisk substitusjon, men tvert imot bidra til riktig legemiddelbruk og at det gjøres et bevisst valg som tas i forståelse mellom pasient og lege.

Det forskrevne preparat

Legeforeningen kan ikke se at den anbefaling som er gitt, medfører andre praktiske konsekvenser for apoteket enn at denne påføres med penn på resepten. At legen allerede har tatt stilling til om generisk substitusjon kan foretas, mener foreningen er en praktisk fordel for apoteket, som da ikke trenger å drøfte nærmere med pasienten for å avgjøre om substitusjon kan foretas. Når det er avkrysset for substitusjon, kan apoteket straks gå videre på de retningslinjer for substitusjon som er gitt av Statens legemiddelverk.

Ett legemiddel per resept

Legeforeningen mottok under utarbeidelsen av tilsvaret til departementet, en kopi av brevet til Apotekerforeningen. Legeforeningen kan ikke finne der at departementet kritiserer Legeforeningen for utspillet. Departementets anføring om at det må gjøres en vurdering for hvert legemiddel som forskrives, innebærer den praktiske konsekvens at det bare kan forskrives ett legemiddel per resept. Alternativet er at det avkrysses under hvert legemiddel dersom det forskrives flere legemidler på samme resept, for eksempel ved bruk av stempel, avslutter Legeforeningen i brevet til Sosial- og helsedepartementet.

Anbefalte artikler