Taleoppfattelse og støy i luftfartøy

Anthony Wagstaff Om forfatteren
Artikkel

Avhandlingen omfatter faktorer i arbeidsmiljøet om bord i luftfartøy (fly og helikopter) som kan påvirke taleoppfattelsen hos besetningsmedlemmer. Flygere og andre besetningsmedlemmer er avhengig av god talekommunikasjon som et nødvendig bidrag til sikre og effektive flyoperasjoner. Problemet i forhold til oppfattelse av beskjeder over radio og intercom er en viktig årsaksfaktor til flyuhell både sivilt og militært.

Støy er en viktig del av arbeidsmiljøet i luftfartøy. Støynivåer i moderne luftfartøy varierer fra flytype til flytype. Helikopter er den mest støyende gruppen luftfartøy, med gjennomsnittlig støynivå på 100,9 dB (A). Støy i luftfartøy kommer fra luftstrømmen over flykroppen og trykkabin og airconditioningsystemer (jetfly), eller propell-/rotorstøy og støy fra andre bevegelige deler (propellfly og helikoptre). Uheldige effekter av støy på besetningsmedlemmer inkluderer larmskade, ikke-auditive effekter (for eksempel tretthet) og påvirking av taleoppfattelse. Denne avhandlingen omhandler i første rekke taleoppfattelsen i flystøy.

Støysimulering og forskjellige typer hørselvern er sentrale elementer i arbeidet, som består av eksperimentelle forsøk. Forsøkspersoner ble plassert i et representativt støymiljø basert på opptak fra helikopter. Norsk taleaudiometri ble brukt til undersøkelser av taleoppfattelse. For øvrig ble også rentoneaudiometri brukt. Andre målemetoder inkluderte øregangsmålinger av støy ved trommehinnen, tympanometri og måling av blodgasser i forskjellige simulerte høyder i lavtrykkskammer. Effekter som er undersøkt, inkluderer støylekkasje i øreklokker ved bruk av briller, hypobare forhold og effekter av nyere typer hørselvern inkludert øreklokker med aktiv støyreduksjon og spesialstøpte ørepropper med akustiske filtre.

Resultatene viste at små lekkasjer i øreklokker kan føre til vesentlig nedsatt taleoppfattelse. Bruk av aktivt hørselvern, som innebærer tilbakeføring av lydbildet inne i øreklokken i motfase, kan virke effektivt på lave frekvenser, men nåværende systemer har uheldige lydmessige effekter i midtfrekvensområdet. Bruk av slikt hørselvern bør derfor vurderes i forhold til støyforholdene det skal brukes under. Hypobar hypoksi viste seg å ha liten eller ingen praktisk betydning for taleoppfattelsen opp til 16 000 fots trykkhøyde, hvor man fant en forbedret taleoppfattelse i høyden sannsynligvis pga. trykkeffekter på støynivået.

Spesialtilpassede ørepropper med akustiske filtre som brukes under øreklokken gir betydelig forbedret taleoppfattelse i forhold til tradisjonelle ørepropper, og anbefales brukt ved høye krav til kommunikasjon i svært støyende miljøer.

Funnene er i første rekke vinklet mot det flyoperative miljø, men har også relevans for andre yrkesgrupper med kommunikasjonsbehov i støyende miljøer. De viser at maksimal støydemping ikke nødvendigvis gir optimal taleoppfattelse, slik at avveininger i forhold til taleoppfattelse i større grad enn tidligere bør tas i betraktning ved bruk av hørselvern.

  • Avhandlingens tittel

  • Speech intelligibility and noise in aircraft

  • Utgår fra

  • Flymedisinsk institutt

  • Disputas 12.6. 2001

  • Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler