Sosial sport
Selv om stupesporten lider under laber medieoppmerksomhet, og følgelig manglende sponsorinteresse, har det vært en klar oppsving i Bergen de siste årene. For to år siden var det 15 betalende medlemmer i Bergen Stupeklubb, nå er det flere enn 250. Klubben har draget på både gutter og jenter, de fleste tidlig i tenårene.
– Hva er forklaringen på denne veldige medlemsveksten?
– Klubben har truffet et behov. Det satses bevisst på å skape et godt vennemiljø, og rekrutteringen av nye medlemmer skjer gjennom kombinasjonen av kurstilbud og sosiale aktiviteter. I vår møtte 30–40 barn opp til stupeskole. Sist vinter hadde vi snøbrettkurs for medlemmene, noe som viste seg å være veldig populært. Selv om stuping er en sport for individualister, legger vi vekt på klubbfellesskapet når vi er på stevner, sier Paul Joachim Thorsen.
To ganger de siste årene har han arrangert stupekurs for medisinstudentene i Bergen. At det begge ganger har vært 20–30 deltakere, vitner om god respons.
– Noen ønsker å koble av, andre vil prøve noe nytt og grensesprengende. Hva kan vel da være bedre enn å kaste seg ut på dypt vann i Sentralbadet, sier Thorsen, som lover at det blir et nytt kurs denne høsten.
Som junior i hjembyen Stavanger, trente han 30–35 timer ukentlig, hvorav 16 timer var i basseng. Nå er han nede i 5–6 timer bassengtimer, men ideelt skulle han hatt dobbelt så mye tid i det våte element. Problemet i Bergen, sier han, er dårlig bassengkapasitet. Stuperne må derfor belage seg på å tørrtrene mer på sine krumspring, blant annet gjennom øvelser på trampoline.
– Hvordan får du tid til all treningen?
– Jeg må innrømme at det går med mye tid, iblant litt for mye. Det ser jeg ikke minst på karakterene mine. De er høyst sesongavhengige, smiler Paul Joachim Thorsen.