Tørrvittig fylkeslege passer sin jobb

Einar Vaage Om forfatteren
Artikkel

Jeg viser til Kari Ronges artikkel i Tidsskriftet nr. 17/2001 om pensjonerte leger (1). Her følger mine erfaringer ved rundede 75 år og behov for fornyet lisens.

Etter først å ha sendt fylkeslegen bevis for ca. 500 kurstimer de siste fem år, dokumentasjon for arbeid som lege ved alders-/sykehjem, bedriftslege, legevaktlege og at jeg senest i fjor ble autorisert som idrettslege NIMF, dessuten helseattest for fysisk og mental helse, mottok jeg en telefaks med midlertidig lisens til 10. august og følgende ordlyd: ”I tillegg til den dokumentasjon De allerede har sendt inn, ber vi om følgende opplysninger: En detaljert redegjørelse for den virksomhet De har utført og ønsker å utføre, for eksempel i form av tidsbruk, kontorforhold, bruk av hjelpepersonell, hvem De samarbeider med, hvilke lidelser som behandles/ev. ikke behandles av Dem, antall pasienter, system for journalføring og oppdatering av prøvesvar osv., jf. forskriftens § 7 m, a og b. Hvilket behov De eventuelt har for å kunne forskrive legemidler i gruppe A og B, jf. forskriftens § 6 tredje ledd og § 7 m, e. Detaljert redegjørelse for egen psykisk og fysisk helsetilstand, jf. forskriftens § 7 m, d. Uttalelse fra eventuelle arbeidsgivere vedrørende Deres pasientrettede virksomhet, jf. forskriftens § 8. Eventuelt omfang av andre former for faglig oppdatering enn kursdeltagelse, for eksempel i form av å lese faglitteratur, delta i veiledningsgrupper, hospiteringsbesøk eller lign., jf. forskriftens § 8 tredje ledd.”

Humor er som champagne: Den tørre er den beste, og jeg synes fylkeslegen overgår det meste og kommer i kategorien knusktørr når hun spør en kollega som nettopp har rundet de 75 om han går til veiledning eller tilbringer tiden med hospiteringsbesøk eller liknende, hva nå det måtte være.

Vel, tonen var altså slått an slik at jeg stort sett valgte å holde meg til samme tone i mitt svar, bl.a. som følger: Jeg anser meg selv som relativt stabil og sterk psykisk, kapabel både hva empati og sympati angår. Vanligvis klarer jeg å kontrollere mitt temperament, selv når jeg blir utsatt for byråkratiske urimeligheter. Jeg føler meg frisk som en fisk og trener regelmessig. Jeg håper at dårlige knær som følge av fotballspill i ungdommen ikke vil bli lagt for mye vekt på ved den endelige dom. Jeg tillater meg å nevne et vellykket seksualliv og at jeg er glad i dyr, har både katt, hund og hest. Dessverre må jeg skuffe fylkeslegen med manglende veiledning, og det samme for hospitering.

Et tankekors: På landsbasis har 240 av 910 leger over 75 år lisens, bare fem over 72 år, den eldste 85 år, er såkalt yrkesaktive. Hvordan kan 240 ha lisens dersom fylkeslegens kriterier legges til grunn?

Anbefalte artikler