Øyesykdommer i allmennpraksis

Artikkel

Generelt kan man si at utbudet av kortfattede oftalmologiske lærebøker etterhvert er ganske rikholdig, og det kan ikke være lett å finne en jomfruelig innfallsvinkel til stoffet. I tillegg vil det pedagogiske opplegget for en slik publikasjon i noen grad preges av hvilken vekt faget tillegges i den tradisjon forfatterne representerer. To av de aktuelle forfattere arbeider ved Moorfields Eye Hospital, London, den tredje ved Worthing Hospital, West Sussex.

Boken består i hovedsak av fire kapitler eller seksjoner: anamneseopptak, undersøkelsesteknikk, diagnostikk/behandling samt et avsluttende kapittel hvor man tar opp emner som ikke passer inn under de foregående overskrifter. De to første delene skal angivelig kunne leses sammenhengende som en innføring til eller repetisjon av oftalmologien, mens resten er ment som et oppslagsverk med informasjon om spesifikke symptomer eller funn. Det er sparsomt med illustrasjoner, som stor sett består av strektegninger ispedd enkelte svart-hvitt-bilder. Fargebilder er helt fraværende.

Hvem er boken myntet på? Den er tenkt som en praktisk guide i oftalmologi både for vordende spesialister, medisinstudenter, sykepleiere og optometrister. Forfatterne favner således ganske vidt med sin målgruppedefinisjon, men ved lesing får man et klart inntrykk av at det er medisinstudenter og allmennpraktiserende leger de henvender seg til. Fordi det dreier seg om en praktisk guide, er ikke alle deler av faget like grundig behandlet. Fremmedlegemer på cornea får således stor oppmerksomhet, mens makuladegenerasjon er lite omtalt. Forfatterne sier: ”Non-ophthalmologists have to definitively deal with foreign bodies or abrasions whereas they do not have to deal with age-related macular degeneration or cataract, just be able to recognise and refer them.”

Boken er utstyrt med en rekke tabellariske fremstillinger med sidehenvisninger. Disse inkluderer oppramsing av vanlige oftalmologiske symptomer, vanlige teknikker og prosedyrer, og ordliste over oftalmologiske termer og forkortelser. Det er sjelden å se en engelsk bok med så mange overskrifter og undergrupper.

Alt i alt gir boken en kortfattet og grei omtale av de temaer den vektlegger mest, nok til en rask oppfriskning av slumrende kunnskap. Noen steder blir imidlertid fremstillingen for knapp, og for en førstegangsleser vil stoffet antakelig virke nokså tungt og utilgjengelig. Dette inntrykket forsterkes ved at gode illustrasjoner langt på vei er fraværende.

Amund Ringvold

Øyeavdelingen

Rikshospitalet

Anbefalte artikler