Grundig om medisinsk etikk

Artikkel

Forfatternes hensikt har vært å skrive en lærebok i medisinsk etikk for studenter og ferdig utdannede leger som er tilpasset problembasert læring (PBL), og målet er å gi nødvendige teoretiske og praktiske etiske kunnskaper i det kliniske arbeid.

Boken er delt i seks kapitler: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk, Profesjonsetikk, Klinisk medisinsk etikk, Medisinsk forskningsetikk, Samhandlingen mellom helsetjeneste og samfunn og Samling av tekster.

Den overordnede vurdering er at dette er en grundig og nyttig lærebok som kan anbefales for både studenter og ferdig utdannede leger. Leseren får en nyttig gjennomgang av forskjellige etiske grunnprinsipper, og en rekke kliniske problemstillinger belyses i henhold til disse, inklusive eutanasispørsmålet. Sterke brudd på forskningsetiske prinsipper beskrives, også fra tiden etter Nürnbergkodeksen.

Viktige historiske stadier presenteres frem til de etiske konflikter i dagens samfunn. Det er tankevekkende at blant de viktigste forpliktelsene i den hippokratiske ed var:

– ikke å gi dødbringende gift til noen, ikke en gang på oppfordring, og heller ikke antyde noe i den retning

– å avholde seg fra å gi en kvinne fosterfordrivende middel

Bruken av problembasert læring er ikke bare vellykket. Mange oppgaver illustrerer praktiske kliniske problemstillinger. Det gis imidlertid praktisk talt ikke kommentarer til oppgavene. Unntaket er den første, som til gjengjeld brukes mange ganger for å illustrere forskjellige etiske prinsipper.

Problemer ved en for sterk binding til legemiddelindustrien diskuteres i kapitlet om forholdet mellom helsetjeneste og samfunn. De etiske dilemmaene begrenses til legenes forhold til legemiddelindustrien. Det er vel også et etisk dilemma at samfunnet ikke gir legene realistiske muligheter for å holde høyt internasjonalt nivå uten slik støtte.

Norge har tidligere gjort seg gjeldende i internasjonal etikk, ikke minst ved Erik Engers sentrale rolle ved revisjonen av Helsinkideklarasjonen. Denne boken er et godt bidrag som kan inspirere norsk medisinsk etikk. En sterkere fokusering på de mange etiske dilemmaer som kommer, ikke minst i forbindelse med den raske utviklingen innen bioteknologi, og på internasjonale og transkulturelle perspektiver vil kunne bidra til å gi faget et ytterligere løft.

Øivind Ekeberg

Institutt for medisinske atferdsfag

Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler