Tverrfaglig kurs i ortopedisk ultralyd

Jan Edenberg Om forfatteren
Artikkel

Antonio Bouffard foreleste om skulderdiagnostikk med ultralyd. Foto Norsk Idrettsmedisinsk Institutt

Den kliniske diagnosen ved for eksempel skulder- og hælproblemer kan være vanskelig og bildediagnostikk er ofte nødvendig.

I slik sammenheng har ultralyddiagnostikk fått lite oppmerksomhet i Norge (bortsett fra undersøkelse av spedbarnshofter). Dette i motsetning til flere land i Mellom-Europa, der metoden nå er vel etablert blant bl.a. radiologer, ortopeder og revmatologer.

Ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt i Oslo ble det i vår arrangert et tverrfaglig kurs i ultralyddiagnostikk ved lidelser i muskel- og skjelettapparatet. 70 deltakere innen radiologi, revmatologi, fysikalsk medisin, allmennmedisin og ortopedi var til stede. Initiativtaker og kursleder var Per Sunde, Bislett legesenter, som har interessert seg spesielt for metoden.

Internasjonal deltakelse

Ved kurset ble teknikk ved skulderundersøkelse med ultralyd, og kriterier for diagnostikk av rotatorcuffruptur gjennomgått. For gjennomgående rupturer har man ved Henry Ford Hospital i Detroit nå en sensitivitet på 97 % og en spesifisitet på 100 %.

Ultralyd kan brukes for å påvise fremmedlegemer, også slike som røntgen ikke avslører. Ved ultralyd kan man også observere bevegelse i ledd og sener direkte. Når det er hevelse i et ledd, kan man skille mellom artrose og tidlig artritt. Ved kneundersøkelse kan man påvise økt intraartikulær væske, og patologi i kneets mange ekstraartikulære strukturer, bl.a. ved skader i strekkapparatet (f.eks. jumpers knee) og kollateralligamenter. Også ved ankelproblemer er metoden anvendelig.

Ultralyd har altså mange fordeler i diagnostikken på det ortopediske området: god tilgjengelighet, pasientvennlighet, mulighet for rask diagnose uten å være invasiv, samtidighet med den kliniske undersøkelsen og ikke minst kostnadseffektivitet.

Anbefalte artikler