Hvor raskt utvikles AIDS?

Ragnhild Ørstavik Om forfatteren
Artikkel

HLA klasse I-molekyler presenterer peptidantigener for T-lymfocytter, og har derfor avgjørende betydning for det immunologiske forsvaret ved HIV-infeksjon. Genene som koder for disse molekylene er svært polymorfe. Gode studier som peker ut enkelte allelers betydning kan være vanskelig å gjennomføre fordi man trenger store pasientmaterialer.

Fra tidligere vet man at hvor lang tid det går før en HIV-smittet utvikler AIDS, er avhengig av HLA B35-allelet. Nå har man klart å bestemme undergruppen av HLA klasse 1-molekylet hos hele 850 pasienter. I hvert tilfelle kjente man datoen for smitte, slik at man benyttet overlevelsesanalyser med AIDS-

utvikling som endepunkt. For den mest vanlige undergruppen av HLA B-35, HLA

b 3501, fant man ingen statistisk effekt på «overlevelsestiden» hos hvite pasienter. Derimot viste det seg at de mindre vanlige undergruppene HLA b 3502 og b3503 hadde stor innflytelse. Selv om disse subtypene kan variere med bare én enkelt aminosyre, utviklet pasienter med disse allelene AIDS 2–3 ganger raskere enn andre.

– At polymorfe HLA-molekyler påvirker immunresponsen mot virus er ikke uventet ut fra hva vi vet om deres biologiske funksjon, sier Ludvig Sollid ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet. – Det er imidlertid ikke mange studier hos mennesker som har vist klar effekt av HLA-polymorfismer på sykdomsutvikling. Slik er det også ved HIV-infeksjon, selv om denne studien viser overbevisende forskjeller mellom HLA B35-varianter. Mutasjonsraten i HIV-viruset er ekstremt høy. Dette gir stor sjanse for at viruset kan mutere bort sekvenser som binder til vertens HLA-molekyler, og unngå å bli «rapportert» til kroppens T-celler. HIV-infeksjon er derfor en sykdom hvor man i utgangspunktet ville forvente mindre effekt av HLA-polymorfismer, sier Sollid.

Anbefalte artikler