Notiser

Artikkel

Alarmintervensjon ved enurese

15–20 % av barn i femårsalderen og ca. 2 % av unge voksne er rammet av enurese (sengevæting). Selv om tilstanden ofte forsvinner spontant, fører den med seg sosiale og psykologiske belastninger. En Cochrane-analyse av 22 randomiserte studier som omfatter 1 125 barn med nattlig enurese, viser at barn som får alarmbehandling blir oftere tørre under behandling og fortsetter å være tørre etterpå (www.update-software.com/abstracts/

ab002911.htm). Desmospressin og trisykliske medikamenter har den samme effekten som alarm så lenge behandlingen pågår, men effekten uteblir etter behandlingsslutt.

Færre med tuberkulose i Norge

Antall tuberkulosetilfeller i Norge har gått ned med 13 % fra 1999 til 2000, da det ble meldt 238 tilfeller. 174 av disse var født utenfor Norge, 64 var født her. Det viser ferske tall fra Statens helseundersøkelser. Utover 1990-tallet har andelen norskfødte pasienter med tuberkulose gått gradvis tilbake, mens andelen innvandrere med tuberkulose har økt. Gjennomsnittsalderen for norskfødte pasienter var 74 år, og 31 år for innvandrere.

Informasjon om tuberkulosestatistikken for 2000 finnes på Statens helseundersøkelsers hjemmeside: www.shus.no og i MSIS-rapport på: www.folkehelsa.no

Dårligst legedekning i vest

Utviklingen i legedekningen har de siste to årene vært best i Helseregion Nord og dårligst i Helseregion Vest. Dette viser oppdatert statistikk fra legeregisteret. Det er Helseregion Vest som nå har den dårligste legedekningen regnet i antall innbyggere per lege. Frem til 1995 var legedekningen dårligst i Helseregion Midt-Norge. Siden 1999 har Midt-Norge hatt en utvikling på linje med landsgjennomsnittet, og har nå har en litt bedre legedekning enn Helseregion Vest. Statistikken er basert på antall yrkesaktive leger fordelt på fylke og helseregion, som også viser utviklingen i antall innbyggere per lege i hver helseregion og gjelder for medlemmer av Legeforeningen.

Unge er mest matallergiske

Den typiske pasient med alvorlig allergisk reaksjon på mat, er en mann eller kvinne i slutten av tenårene eller helst i tjueårene. Det fremgår av tall fra det første halve driftsåret for Nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på mat.

Det første halvåret mottok meldesystemet 42 meldinger, hvorav 16 gjaldt personer født i 1970-årene. 11 tilfeller gjaldt personer født i 1990-årene. Halvparten av tilfellene var behandlet med adrenalin og eventuelt steroider, men også flertallet av de resterende tilfellene var klinisk relativt alvorlige og sikre tilfeller. I to tilfeller ble det utført allergenanalyser av maten, noe som avdekket et tilfelle av melkeproteiner i pølser som var solgt som melkefri og som hadde utløst en meget alvorlig reaksjon.

Det nasjonale meldesystemet for alvorlige allergiske reaksjoner ble satt i drift

1. juli 2000, og er et samarbeidstiltak mellom Statens institutt for folkehelse og Statens næringsmiddeltilsyn. Formålet er å samle informasjon om matvareallergi i Norge, med hensyn til forekomst, risikogrupper, situasjoner som reaksjonene skjer i, ytringsformer og hvilke matvarer som utløser reaksjonene. Meldesystemet bidrar til matvareovervåking og sikring av trygge matvarer for allergikere.

Mer informasjon og materiell finnes på nettsiden: www.folkehelsa.no/avdelinger/mi/mimi/matallergiregisteret.html

Anstrengelse kan gi allergireaksjon

Allergisjokk på grunn av matallergi kommer oftest få minutter etter at man har spist mat man ikke tåler, men kan også utløses først etter at personen har anstrengt seg fysisk, melder Folkehelsa. Kløe og hudreaksjoner er ofte et forvarsel ved alvorlig allergisk reaksjon på mat.

Det nasjonale melderegisteret for alvorlige allergiske reaksjoner har fått inn meldinger som kan være forenlig med allergisk reaksjon på mat utløst av anstrengelse. Melderegisteret har satt en romslig grense på «meldeverdig» reaksjon på 24 timer fra matinntaket man mistenker som årsak til lege kontaktes. I medisinsk litteratur er det registrert anstrengelsesutløst allergireaksjon så sent som fire timer etter matinntaket.

Hefte om glutenfri kost

Heftet Glutenfri mat, råd og oppskrifter kan brukes som den første informasjon til den som har fått diagnosen cøliaki. Heftet tar kort for seg hva cøliaki er, beskriver symptomer og gjennomgår hva en cøliaker kan og ikke kan spise. Heftet bringer også informasjon om rettigheter og økonomisk støtte og om varemerking. Mest plass er viet oppskrifter på mat uten gluten. Her finner man alt fra gjærbakst og sukkerbrød til grønnsakretter, supper og desserter. Heftet er gitt ut av Forbrukerrådet og koster 45 kroner. Det kan bestilles i bokhandel eller hos Forbrukerrådet på telefon 22 32 98 00 eller e-post: forbrukerradet@boknett.no

Leie sommerhus?

Skal du leie sommerhus, leie ut hytten, bytte eller kjøpe hus, leilighet, eller selge medisinsk utstyr? Prøv oppslagstavlen som finnes som en felles tjeneste på alle de nordiske legeforeningenes Internett-

sider. På Legeforeningens nettsted ligger tavlen som ikon på førstesiden i høyre spalte. Man kan også sende inn egen annonse til oppslagtavlen fra e-postformular på: www.legeforeningen.no

Anbefalte artikler