Fastlegeordningen i godt gjenge så langt

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– De aller fleste innbyggerne har fått fast allmennlege og de aller fleste har fått den legen de ønsket. Kommunene har generelt lagt seg i selen for å skaffe allmennleger, sier Hans Kristin Bakke. – Vi ser at allmennlegene tar på alvor det medansvar som ligger i en fastlegeordning.

Vikaravtaler

Bakke mener dette kommer til uttrykk ved at legene har inngått kollegiale vikaravtaler som innebærer at de dekker opp for hverandre ved ordinært fravær for ferie og kurs.

– Den gode rekrutteringen vi nå ser, er svært gledelig, men det er for tidlig å fastslå om dette vil vare, sier han. – Vi må nå vente og se om man fortsatt klarer å rekruttere godt, om stabiliteten i allmennlegehjemlene blir slik man håper på, og om kommunene fortsetter å satse på å rekruttere tilstrekkelig mange leger til at innbyggerne fortsatt har valgmuligheter og at tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten blir god nok, mener han.

Det gjenstår også å se hvordan allmennlegene vil oppleve arbeidsbelastningen og å ha vikaransvar for hverandre i inntil åtte uker i året, mener Bakke. Han gir i honnør til mange distriktskommuner som har lagt til rette for en stabil og god allmennlegedekning. Han fremholder at for distriktene blir det spesielt viktig å etablere interkommunalt vaktsamarbeid, som bidrag til å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegehjemlene.

Hans Kristian Bakke

Kortere lister enn ønsket

Det har fremkommet kritiske synspunkter fra leger som har fått kortere lister enn ønsket. Noen har satt opp ønske om 2 500 pasienter, og fått lister på 1 600–1 700 pasienter.

– All erfaring fra forsøkskommunene tilsier at de fleste leger som får mer enn 1 600-1 700 pasienter i løpet av få år, vil oppleve at det blir for arbeidskrevende. De fleste leger opplever det som positivt å ha mulighet til selv å ivareta øyeblikkelig hjelp-behov fra egne pasienter i hverdagen, sier han. – Jeg tror derfor at leger som har fått noe kortere liste enn det de hadde ønsket seg, snart vil mene at det egentlig var greit, sier Hans Kristian Bakke.

Grunnene til at mange leger satte relativt høye listetak, mener han kan skyldes tre forhold. For det første ønsket legene å sikre at de pasientene som hadde brukt dem tidligere, skulle få komme inn på listen. Det andre grunnen at legene var usikre på hvor mange pasienter de faktisk har ivaretatt tidligere, og det tredje at de ønsket å sikre tilstrekkelig økonomi til dekning av utgiftene i praksis og egen inntekt.

Merarbeid og meransvar

Pasientenes faste allmennlege blir ikke bare synlig og entydig for den enkelte innbygger, men også for andre samarbeidspartnere i første- og annenlinjetjenesten. – Fra forsøkskommunene ser vi tendens til at dette generelt fører til bestilling av arbeid hos allmennlege som tidligere ble gjort av våre samarbeidspartnere. Eksempel på dette er blodprøvetaking før kontroll ved sykehuspoliklinikker, sier han.

Etter hans syn er dette faglig riktig og bidrar til rasjonell samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten og ikke minst effektiv utnyttelse av ressurssene i annenlinjetjenesten. Hans Kristian Bakke understreker at det samtidig betyr mer arbeid, mer ansvar og høyere kostnader i førstelinjetjenesten.

Anbefalte artikler