Notiser

Artikkel

Svensk satsing på katastrofemedisin

Sverige vil i 2001 bruke 17,5 millioner kroner på å bygge opp seks katastrofemedisinske kompetansesentre, som skal være på plass innen utgangen av året. Neste år vil det ligge over 20 millioner kroner i potten.

Sentrene skal ta for seg alt fra krigsrelaterte katastrofer og fare for atomutslipp, til menneskelige kriser knyttet til transportulykker og til helsemessig bistand ved internasjonale katastrofer, så vel som til medisinske aspekter og prioriteringer ved mer allmenne katastrofer.

Kompetansesentrene skal knyttes til etablerte vitenskapelige institusjoner. Senteret for mikrobiologisk beredskap er lagt til det svenske Smittskyddsinstitutet. Ved kreftsenteret ved Karolinska Sjukhuset bygger man opp et kompetansesenter for stråling ved katastrofer.

Socialstyrelsen skal opprette et kompetansesenter for katastrofepsykiatri, et for toksikologi ved katastrofer, et for allmenn katastrofemedisin og et kompetansesenter for internasjonal katastrofemedisin.

Leie sommerhus?

Skal du leie, bytte eller kjøpe hus, leilighet, hytte eller selge medisinsk utstyr? Prøv oppslagstavlen som finnes som en felles tjeneste på alle de nordiske legeforeningenes Internett-sider. På Legeforeningens nettsted ligger tavlen som ikon øverst på førstesiden i høyre spalte. Man kan også sende inn egen annonse fra denne siden som du finner på: www.legeforeningen.no

Etterlysning av lege fra charterfly

Politiet i Hardanger ønsker å få kontakt med legen som bistod en ung kvinne under charterflyturen fra Kos til Bergen 4. august 2000. Kvinnen var svært syk da hun kom om bord i flyet, og fikk tilsyn av en lege som tilfeldigvis var med flyet. På legens initiativ ble hun hentet av en ambulanse på Flesland. Hun døde ved Haukeland Sykehus neste morgen.

Kontakt: Politiinspektør Kjetil Kvalvik, Hardanger politidistrikt, telefon 53 65 15 00 eller telefaks 53 65 15 60.

Mindre stål i bein og armer

Norske gutter er blitt svakere i armer, rygg, mage og bein i løpet av perioden fra 1968 til 1997. Både jenter og gutter beveger seg mindre. Det kommer frem i kartlegging av fysisk aktivitet og helse som en arbeidsgruppe har gjort for Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.

Kari Bø, nestleder i ernærings- og aktivitetsrådet, har ledet gruppen. Hun uttrykker bekymring fordi regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og har stor betydning for helsen. Hun ønsker mer aktivitet inn i skolen og sier at barn bør ha minst 60 minutters utelek eller annen fysisk aktivitet hver dag.

Ifølge arbeidsgruppen er det i Norge for liten detaljkunnskap om det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. For å øke kunnskapen om årsaker til inaktivitet i deler av befolkningen, bør forskning om nordmenns aktivitetsvaner få høy prioritet i fremtiden. Rapporten finnes på Internett: www.ser.no

Svangerskapspenger

I 2000 var det i underkant av 50 000 kvinner som fødte i Norge, men kun 684 gravide mottok svangerskapspenger. Ordningen med svangerskapspenger ble innført 1. juli 1988, men har aldri vært særlig etterspurt. Årsaken antas å være at ordningen er lite kjent blant de gravide så vel som blant jordmødre og leger. I stedet blir gravide sykmeldt.

I motsetning til sykepenger, som en gravid har rett til dersom hun ikke kan arbeide på grunn av komplikasjoner eller sykdom hos kvinnen, blir svangerskapspenger gitt dersom arbeidet eller forhold på arbeidsplassen gjør at det er risiko for skade på fosteret. Det kan for eksempel være fysisk slitsomt arbeid, arbeid med kjemiske stoffer, arbeid med stor stressbelastning eller psykososiale forhold på arbeidsplassen.

Dersom lege eller jordmor finner at forhold ved arbeidsplassen kan være en risiko for fosteret, kan svangerskapspenger søkes av legen via skjemaet Omplassering/tilrettelegging pga. graviditet.

Anbefalte artikler