Hvordan få uførepensjonister tilbake i arbeid?

Ola Heen Strømmen Om forfatteren
Artikkel

Dersom det er behov for nye medisinske opplysninger, vil dette bli vurdert grundig fra sak til sak. Illustrasjonsfoto

Ved utgangen av 2000 mottok i underkant av 280 000 personer uførepensjon i Norge. Dette er ca. 10 000 flere enn året før og 45 000 flere enn i 1990. Nesten 10 % av befolkningen mellom 18 og 67 år er uførepensjonert.

Dempe tilveksten

I revidert nasjonalbudsjett for 2000 foreslår regjeringen tiltak for å dempe tilveksten av nye uførepensjonister. Slike tiltak er innskjerping av kravet om attføring, viktigheten av å bruke skjønnsutøvelse og økt satsing på reaktivisering av personer som allerede er tilstått uførepensjon.

Stortinget har vedtatt at det skal være obligatorisk å delta i reaktivisering når det er utsikter for tilbakeføring til arbeidslivet eller bedre utnyttelse av restarbeidsevnen.

Trygdeetaten har derfor satt i gang et arbeid for å få flere uførepensjonerte tilbake i arbeid, helt eller delvis. I Finnmark, Hordaland, Aust-Agder og Telemark skal det legges til rette for at uførepensjonisten selv skal tilnærme seg arbeidsmarkedet ved å danne nettverksgrupper etter modell som for enslige forsørgere.

Man vil ta hensyn til uførepensjonistens behov for å bevare trygghet for nåsituasjonen og for utsikt til forbedring av fremtidig situasjon gjennom reaktivisering. Blant annet vil uførepensjonisten beholde retten til tidligere innvilget pensjon under reaktivisering (hvilende pensjonsrett i tre år).

Praktisk gjennomføring

Rikstrygdeverket har valgt ut 62 000 uførepensjonssaker som skal gjennomgås. Sakene gjelder personer i aldersgruppen 18–50 år som har løpende uførepensjon med virkningstidspunkt før 31.12. 1999. Personer med visse primærdiagnoser er utelatt fra utvalget. Spesielt interessante er uførepensjonister som har inntekt ved siden av uførepensjon. Uførepensjonister som selv tar kontakt med trygdeetaten og ønsker reaktivisering, skal inkluderes i utvalget.

Sakene skal gjennomgås for å avklare om det foreligger muligheter for hel eller delvis tilbakeføring til arbeid, eventuelt økt arbeidsdeltakelse og om det foreligger vesentlig endring i forhold som har betydning for uførepensjonistens inntektsevne (blant annet endring i medisinske forhold).

Uførepensjonister som trygdekontoret mener kan forsøkes reaktivisert, vil bli kontaktet og få informasjon om hva som kan være aktuelle tiltak og bli motivert for reaktivisering. Hvis det er behov for nye medisinske opplysninger, vil dette blir grundig vurdert fra sak til sak. For å gjøre belastningen for legene minst mulig, tar vi sikte på å be om medisinske opplysninger som kan ha praktiske konsekvenser i den enkelte uførepensjonssak. Vi minner om at vi er interessert i gode funksjonsbeskrivelser i forhold til pasienters muligheter for å være i arbeid. Rådgivende lege vil bli involvert i saker der trygdefunksjonæren bedømmer at det trengs flere medisinske opplysninger.

Reaktiviseringen skal foregå som et samarbeid mellom trygdekontoret, uførepensjonisten, Aetat, eventuell arbeidsgiver, kommunehelsetjenesten (leger) og eventuelle andre.

Rikstrygdeverket ser det som viktig at leger informerer uførepensjonister om de mulighetene som ligger i reaktivisering. Ikke minst er dette aktuelt overfor uførepensjonister som ikke er i trygdeetatens utvalg, men som legen likevel mener kan ha et reaktiviseringspotensial.

Ta kontakt med trygdekontoret for mer informasjon.

Anbefalte artikler