Malariaepidemi i Tanzania

Ole Hallgrim Evjen Olsen Om forfatteren
Artikkel

Ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania har vi i disse dager en malariaepidemi som synes å være den verste i sykehusets snart 50-årige historie. Som kjent er malariaen i Øst-Afrika vesentlig falciparummalaria. Denne kan være ondartet, men også fortone seg som en sykdom med meget ubestemte symptomer og komme igjen etter lang tid.

Ved Haydom sykehus innlegges det nå daglig ca. 50 nye pasienter med malaria, pluss de som behandles poliklinisk. Det gir oss en betydelig erfaring. Mange av pasientene har også hjernemalaria, og mange innlegges med Hb ned til 2 – 4 mg/100 ml. Hjernemalaria er meget farlig og må behandles øyeblikkelig. Man bør merke seg også i Norge at det er en kunstfeil ikke å behandle hjernemalaria eller tilløp til dette. Man kan ikke stole på blodprøver med malariaparasitter i dette tilfelle. Vi har mange med typisk hjernemalaria, og som blir friske etter kininbehandling, uten at vi kan påvise parasitter selv med mange prøver. På den annen side har vi eksempler på hjernemalaria med bevisstløse pasienter hvor første blodutstryk er negativt. Ti minutter etter kan det være sterkt positivt. Det er også ofte vanskelig å påvise malariaparasitter hos folk som er under profylaktisk behandling eller nylig har avsluttet slik behandling. Videre opplever vi at en pasient kan komme gående inn på sykehuset og etter noen minutter være bevisstløs og endog dø momentant før vi har startet noen behandling. Selv om en pasient er bevisstløs, er prognosen relativt god hvis man får startet behandling med kinin intravenøst. Vi har hatt pasienter som har vært bevisstløse i opptil to uker og så våkner uten å pådra seg varige symptomer.

Vi behandler med kinin intravenøst i 5 % glukose 10 mg per kg tre ganger i døgnet. Hos voksne menn begrenser vi til 600 mg ⋅ 3 og hos voksne kvinner 450 – 550 mg ⋅ 3 i døgnet i 7 – 8 dager. Kinin nedsetter glukosekonsentrasjonen i blodet, og vi gir derfor som regel i tillegg 10 % glukose fra 500 til 1 000 ml per døgn. Ellers er vi nøye med å gi rikelig væske og furosemid for å holde nyrefunksjonen i gang.

Med den store trafikken av turiser og hjemvendte turister i Norge bør man huske på dette og øyeblikkelig starte behandling med kinin intravenøst.

Ellers vil jeg gjerne minne om at mange som reiser hjem til Norge får symptomer som de ikke kan forklare, og mange har til og med havnet hos psykiatere. Hvis sykehistorien er at de har vært utenlands, er det etter min erfaring hos slike pasienter viktig å prøve det kinesiske malariamidlet Artemisin som tabletter eller Paluther intramuskulært. Vi har brukt dette nå i mange år og vi har til dags dato ikke sett bivirkninger.

Angående profylakse har vi merket oss at man i Norge ennå tror mest på meflokin (Lariam). Vi ser stadig bivirkninger av dette og vi forstår at det nå også internasjonalt registreres flere og flere bivirkninger. Vi ser også at folk får malaria med meflokin som profylakse. Tatt i betraktning bivirkningene bør man kanskje revurdere denne type forebyggende behandling. Det må vel sies at ingen medisin i dag gir sikker profylakse. Folk som reiser ut bør fortelles at det viktigste er å beskytte seg mot mygg. Man behøver ikke gå halvnaken her ute. Mot kvelden bør man ta på seg klær med lange ermer samt lange bukser eller lange skjørt.

Anbefalte artikler