Allergisk sensitivisering
Som allerede påpekt er det vist at allergisk sensitivisering kan opptre hos fostre i svangerskap og at dette er relatert til mors allergeneksponering, selv om den kliniske betydning av dette fortsatt er usikker (28). Flere eldre undersøkelser viser at inhalasjonsallergi er en viktig årsaksfaktor ved barneastma. Dette ble påpekt allerede av Boesen (49), og Foucard & Sjöberg fant persisterende luftveissymptomer først og fremst hos atopiske barn i en 12 års oppfølgingsstudie (50). I en oppfølgingsstudie av akutt bronkiolitt fant man at barna som senere ble klassifisert som astmatikere ved to års alder, hadde høyere serum-IgE ved den akutte bronkiolitt enn de barna som ikke hadde bronkiolitt (33). Martinez og medarbeidere påpekte at serum-IgE ved ni måneders alder, men ikke i navlestrengsblod, var relatert til astmadiagnose ved seks års alder (45). Allergi er viktig for astma hos barn, og blant førskole- og skolebarn er ca. to tredeler av astmabarna allergiske (46).
Det har vært hevdet at økningen i astma stort sett skyldes økningen i allergi, og at denne økningen kan skyldes en redusert eksponering for infeksjoner, særlig bakterielle infeksjoner, tidlig i livet (51). Etter denne teorien skyldes økning i allergi og astma at redusert eksponering for infeksjoner fører til en økt stimulering av Th2-lymfocytter på grunn av en forrykket balanse i forholdet mellom cytokinene interferongamma og IL-4. Interferongamma produseres som resultat av infeksjoner, og forholdet mellom interferongamma og IL-4 er avgjørende for stimulering av B-celler til produksjon av IgE eller IgG/IgM (51) (fig 2). Den tidligere refererte undersøkelsen av Tucson-gruppen vedrørende det genetiske locus for CD14 kan forklare den individuelle forskjell i respons på bakterieantigener (22).
Mange epidemiologiske observasjoner er forsøkt forklart ut fra denne teori, den såkalte hygieneteorien, bl.a. den observerte forskjell på astma og allergi i de tidligere statene Øst-Tyskland og Vest-Tyskland (52). Man antar at barna i det tidligere Øst-Tyskland var mer eksponert for infeksjoner, særlig tarminfeksjoner, enn barna i det tidligere Vest-Tyskland. Imidlertid er forekomsten av astma og allergi svært høy i mange land der det er meget stor forekomst av slike infeksjoner i tidlig barndom (53, 54), slik at disse forhold er ikke entydige.
Man har med stor styrke hevdet at tidlig eksponering for allergener som flass fra dyr disponerer for allergisk sensitivisering. Ifølge noen senere epidemiologiske undersøkelser er denne sammenheng ikke entydig. Cecilie Svanes beskrev at eksponering for hund i barndommen var relatert til lavere forekomst av atopi i voksen alder (55), og fra Østerrike er det rapportert at barn fra bondegårder med husdyrhold hadde sjeldnere atopi enn andre barn (56). Man fant også at på gårder med dyrehold var det høyere nivåer av bakterielle endotoksiner både i stall og i soverom enn på gårder uten husdyrhold. Forklaringen på at eksponering for dyr kan føre til sjeldnere forekomst av atopi, kan være at det samtidig med eksponering for dyr er økt eksponering for bakterieendotoksiner (56). Imidlertid har man i en norsk undersøkelse fra Øvre Hallingdal ikke funnet redusert forekomst av allergi blant barn fra gårder med dyr, men derimot en høy forekomst av dyrehårsallergi (13). Dette tyder fremfor alt på at sammenhengen mellom eksponering og utvikling av allergi og astma er meget kompleks, med flere faktorer som kan påvirke dette. Noe lys over denne sammenhengen er fremkommet i en nylig publisert undersøkelse fra Lau og medarbeidere, der de i en større tysk multisenterundersøkelse har sett på sammenhengen mellom allergeneksponering i tidlig barndom, bedømt ved undersøkelse av allergennivåer i støvprøver, og allergisk sensitivisering og astmautvikling. De fant at mens det var en relasjon mellom allergisk sensitivisering mot innendørs allergener og astma hos sju år gamle barn, var det ingen sammenheng mellom eksponering for innendørs allergener og utvikling av astma, bronkial hyperr
eaktivitet eller symptomer uten astmadiagnose (57). Forfatterne tolker dette som at induksjon av spesifikke IgE-responser og utvikling av astma er bestemt av uavhengige faktorer (57). Man kan trygt si at mange av disse faktorene fortsatt er ukjente.