Om uttrykket ”ta/gjøre selvmord”

Per Stavem Om forfatteren
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 5/2001 besværer psykiateren og nevrologen Lars Seier seg over at ”å begå selvmord” nå til dels erstattes med å ”ta/gjøre selvmord”. (Skjønt både Seier og jeg vel har sluttet å begå dumheter. Nå gjør vi heller dumme ting!)

I Nynorskordboka fra 1986 brukes eksemplet ”å gjøre sjølvmord”. Personlig synes også jeg at uttrykkene gjøre/ta selvmord skurrer litt. Men hadde man sagt å foreta selvmord, ville jeg antakelig ikke reagert.

Slår vi opp i Bokmålsordboka fra 1986 på ordet mord, fortelles det at dette er en gammeldags betegnelse for overlagt drap (i motsetning til forsettlig og uaktsomt drap).

I Alf Torps Nynorsk Etymologisk Ordbok fra 1919, står det på oppslagsordet mord, at det kommer fra gamalnorsk morδ, som betyr skammelig eller lumskt drap.

Ivar Aasens Norsk Ordbog fra 1873 har ikke oppslagsordet sjølvmord, men derimot sjølvdrap.

På samme måte som drap på en annen person, kan drap på en selv være overlagt, tilsiktet eller uaktsomt. Enkelte bilulykker hvor bilføreren omkommer, er overlagt selvdrap, mens lek-med-døden-ulykker for eksempel innen ekstremsport, er uaktsomt selvdrap.

Kanskje bør vi gå over til betegnelsen selvdrap/sjølvdrap istedenfor selvmord/sjølvmord?

Vi har uansett en rekke brukbare språklige alternativer til å begå/ta/gjøre selvmord. Vi kan si å ta sitt (eget) liv, ta livet sitt, eller ta livet av seg (selv). Å drepe seg (selv) virker litt ufølsomt overfor de etterlatte.

Anbefalte artikler