En hardhaus
I 1906 publiserte Mejlænder en artikkel i Tidsskriftet med tittelen Kirurgisk selvhjelp – en hardhaus (2). Han omtalte en skogsulykke som var noe utenom det vanlige.
I Trysil ble det under tømmerkjøringen brukt to sleder (bukken og gjeden) som var hektet sammen med to lenker. Bak satt et tverrtre (humulen) som forente begge skjækene.
Den omtalte ulykke skjedde i grensetraktene i midten av januar måned. Kjørekaren, en 24 år gammel trysling, satt som vanlig oppe på tømmerlasset foran på bukken og var på full fart nedover lia en ”fjerdingvei” inne i Sverige. Plutselig spratt det opp en to meter lang kvist (krake) mellom humulen og tømmerlasset. Kvisten var tykk som et håndledd og gikk rett opp i skrevet på kjørekaren. Den gikk tvers gjennom pungen og videre opp under klærne. Da stokken kom ut oppe ved halsen, hadde den gjennomrevet alt tøy – bukser, skjorte, ulltrøye, busserull og vest.
Nede på en flate fikk tømmerkjøreren stoppet hesten. Under avstigning oppdaget han at begge testiklene dinglet mellom beina i det sønderrevne tøyet. Med et rask grep fattet han ”det hele” i én hånd og kom seg bort til en tømmerkoie som lå 200 meter unna. Etter tre kvarter kom to av kameratene til koia, men de nektet å hjelpe gutten. Han måtte derfor selv finne frem nål og lintråd. Gutten puttet testiklene på plass og sydde igjen – så langt han kunne nå og se. Deretter lot han seg kjøre hjem, en halv mils vei fra ulykkesstedet.
Mejlænder var på reise i andre sykebesøk, og kunne derfor først komme til gutten dagen etter. Han beskrev hjemmet som en liten, elendig husmannsplass like ved grensen. Gutten bodde her sammen med sin far. Renslighet – ”end sige en ren tøifille” – var et forholdsvis ukjent begrep. Etter store vanskeligheter fikk Mejlænder lånt et lekk kar til å koke vann i. Det var umulig å legge fra seg ting utenfor medisinskrinet.
Mejlænder renset lesjonen, som gikk gjennom hele pungen, fjernet innsydde klesfiller og annet rusk. Venstre bitestikkel lå fremme i såret og var blåsort. Gutten hadde ikke kunnet sy så langt. Distriktslegen fikk lagt alt på plass og sydde sammen skaden.
Ni dager senere kjørte gutten den fire mil lange veien til Mejlænders kontor i Innbygda. Skaden var da nesten tilhelt. Gutten hadde pungen i et suspensorium og gikk lett omkring uten smerte. Mejlænder holdt en liten formaning om skogens farer. Gutten svarte resolutt: ”Jeg tænkte naa, jeg, det kunne være bedst at have med sig hjem igjen disse greiene, som hang og dinglede.”
Gutten fortalte om kameratene som hadde nektet å hjelpe ham med syingen i koien. Den ene – en svenske – hadde under denne akten ropt: ”Kors för tusan! At sömma sig sjelf i hop på ett sådant där ömtåligt ställe, där den allra starkaste kar stuper för ett enda litet spark!” Mejlænder tilføyde: ”Og i grunnen hadde svensken rett.”
Biografiske data
Otto Mejlænder ble født i Stavanger 1865 (3). I 1891 tok han medisinsk embetseksamen i Kristiania og ble samme år ansatt som kommunelege i Trysil. Fra 1910 – 21 var han distriktslege i Trysil og Engerdal. Fra 1921 – 36 var han distriktslege i Vang på Hedemarken. Mejlænder var en aktiv person og hadde en meget sterk posisjon i de distrikter han virket. Han skrev en rekke artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening og andre fagtidsskrifter. Otto Mejlænder var en av landets første bilister og en ivrig fotograf. Hans store fotosamling finnes på Trysil museum. Mejlænder døde på Hamar i 1944.