Hånd i hånd
Ulf K. Børresen fant helbredelse gjennom gruppeterapi og psykodrama. Men før han la i vei med 1 000 timers selvutvikling og det samme antall timer for selv å kunne praktisere som psykodramaleder, prøvde han mange behandlingsformer for å kaste av seg den tunge børen. Blant dem var psykomotorisk behandling hos fysioterapeut, individualterapi hos psykolog og regresjonsterapi.
– Etter et kvarter med mange vondter hos en fotsoneterapeut, sa hun: «Du må begynne å røyke og drikke, banne og feste.» Rådet var rystende, men godt. Allerede som barn ble jeg et pliktmenneske. Leken var blitt borte i livet mitt. Jeg bar på mye skam- og skyldfølelse, og ingenting var gjort av lyst. Det gjorde meg til en pliktoppfyllende og tungt arbeidende doktor.
– I dag vet jeg at mange leger er en slags ekstremhjelpere. Vi vil redde verden og har utstrakt sensibilitet for andres smerte. Samtidig blir vi utbrente av hele tiden å holde angst og egen smerte i sjakk, sier Børresen.
Selv valgte han etter hvert å lytte til råd fra sine profesjonelle hjelpere, fremfor å ordinere behandling på egen hånd: – Det førte meg til psykodrama. Det var en forløsende aha-opplevelse for meg da jeg kunne snakke, leke og slåss i en og samme terapitime.
Slik erkjente han at alvor og skjemt kan bo i én og samme person – også i den ansvarlige lege.