Økning i spesialistgodkjenninger i 2000

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    I 2000 er det godkjent 523 norske spesialister, mens tallet for 1999 var 436, det vil si en økning på 87 spesialister (nesten 20 %). Antall konverterte spesialistgodkjenninger i 2000 er 330, mens tallet for 1999 var 456 (28 % nedgang).

    Artikkel

    Det ble gitt 853 nye spesialistgodkjenninger i 2000 (718 personer, hvorav 675 fikk sin første godkjenning i 2000), en nedgang på 39 i forhold til året før. Hvis man trekker fra de konverterte spesialistgodkjenningene for 1999 (456) og 2000 (330), er tallene henholdsvis 436 og 523, altså en økning på 87 spesialister (nesten 20 %) godkjent etter norske spesialistregler (tab 1).

    Hvis man trekker fra godkjente spesialister i allmennmedisin og samfunnsmedisin for de to årene, får man 325 nye spesialister i sykehusfagene i 1999 og 409 nye spesialister i sykehusfagene i 2000 godkjent etter norske regler (tallet for 1998 var 348). For sykehusspesialitetene er det dermed en økning på 84 fra 1999 til 2000, dvs. en økning på 25 %.

    Antall godkjente spesialister etter norske spesialistregler i allmennmedisin i 2000 er 111 mot 108 i 1999. I 1998 var tallet 137. Antall godkjente spesialister etter norske spesialistregler i samfunnsmedisin er tre i 2000 som i 1999. I 1998 var tallet 31.

    517 allmennleger fikk fornyet spesialistgodkjenningen i 2000 mot 291 i 1999.

    Konverterte spesialistgodkjenninger

    Konverterte spesialistgodkjenninger

    Av de 330 som har fått konvertert sin spesialitet fra andre land, er 258 fra andre nordiske land, mens 72 er fra EØS-land utenfor Norden. De aller fleste (162) er fra Sverige, 68 er fra Danmark, 16 fra Island og 12 fra Finland. De 72 fra land utenfor Norden er 50 fra Tyskland, seks fra Frankrike, fem fra Belgia, fem fra Italia, fire fra Nederland, en fra Østerrike og en fra Storbritannia.

    Sammenliknet med 1998 og 1999 har

    antall konverterte spesialistgodkjenninger minket.

    Fra andre nordiske land ble 423 konvertert i 1998, 366 i 1999 og 258 i 2000. Fra øvrige EØS-land var tallene 52 i 1998, 90 i 1999 og 72 i 2000.

    De fleste konverterte spesialistgodkjenninger i 2000 er i fagene allmennmedisin (81), anestesiologi (33), indremedisin (30), generell kirurgi (25), ortopedisk kirurgi (25), fødselshjelp og kvinnesykdommer (18), psykiatri (15), barnesykdommer (12), radiologi (11), og hjertesykdommer (10).

    Relativt sett er antallet høyest i ortopedisk kirurgi (80,6 %) fysikalsk medisin og rehabilitering (80 %), thoraxkirurgi (67 %), plastikkirurgi (60 %), anestesiologi (54 %), fødselshjelp og kvinnesykdommer (51 %), generell kirurgi (49 %), øre-nese-halssykdommer (42 %) og allmennmedisin (42 %).

    Gjennomsnittsalder

    Gjennomsnittsalder

    De godkjente spesialistene i 2000, godkjent etter norske regler, var gjennomsnittlig 41,2 år for hoved- og grenspesialitetene, 40,9 år for hovedspesialitetene og 43,3 år for grenspesialitetene. De som har konvertert spesialiteten til norsk godkjenning er i snitt 47,1 år.

    Utdanningstid

    Utdanningstid

    Det understrekes at vi ikke har data som viser den reelle utdanningstid den enkelte har på sin spesialistutdanning. Bl.a. vil det være vanskelig å vurdere når den enkelte påbegynte spesialistutdanningen, og det er vanskelig å vurdere hvilke avbrekk det har vært underveis. Vi har imidlertid data for bruk av tid fra norsk autorisasjon til tidspunkt for spesialistgodkjenning. Vi har trukket ut de som har fått godkjenning ved konvertering av utenlandsk spesialitet. De som har brukt under fem år og de som har brukt over 15 år er utelatt, og vi ser på dem som har godkjenning i sin første hovedspesialitet. Da blir gjennomsnittet 8,8 år i 2000.

    Kjønnsfordeling

    Kjønnsfordeling

    Det er påfallende lav kvinneandel i grenspesialitetene sett under ett. Som tidligere er det få kvinner i de kirurgiske fag. I snitt er kvinneandelen 33 % for alle nye spesialister i 2000 (1998: 24 %, 1999: 26 %). Dette omfatter også konverterte spesialistgodkjenninger.

    I snitt er kvinneandelen 40 % for alle spesialister godkjent etter norske spesialistregler, 23 % for konverteringer. Hvis man kun tar de som har fått sin første hovedspesialitet, er kvinneandelen 36,1 % inkludert de konverterte.

    Det er imidlertid stor forskjell i representasjon av kvinner mellom spesialitetene. Spesielt i kirurgiske fag er kvinneandelen fortsatt lav.

    Hvis man ser på alle kirurgiske fag under ett, både hoved- og grenspesialiteter, er andelen kvinner 18 % av spesialistene godkjent i 2000 (godkjente etter norske regler og konverterte).

    Blant spesialistene godkjent i 2000 er kvinneandelen høyest i hud- og veneriske sykdommer (72 %), barne- og ungdomspsykiatri (69 %), fødselshjelp og kvinnesykdommer (62 %) og radiologi (54 %).

    Kommentar

    Kommentar

    Etter tre år med synkende antall spesialistgodkjenninger etter norske regler, er vi nå tilbake på samme nivå som i 1997 (fig 1). Da ble det godkjent 537 spesialister etter norske regler. I 2000 er dette tallet 523.

    Det er imidlertid en nedgang i antall spesialistgodkjenninger ved konvertering fra annet land. Majoriteten av dem som har overført sin spesialistgodkjenning fra utlandet er fremdeles fra andre nordiske land. Men det er likevel en nedgang i antall konverteringer fra andre nordiske land, hvilket kanskje er et uttrykk for bedret arbeidsmarked for leger i de andre nordiske landene.

    Gjennomsnittsalder på de godkjente spesialistene etter norske regler er som tidligere år, ca. 41 år. Også gjennomsnittlig tid fra autorisasjon til spesialistgodkjenning etter norske regler er som tidligere, 8,8 år.

    Andelen kvinner blant de godkjente spesialister etter norske regler øker selvfølgelig i takt med økt kvinneandel blant legene. Av de yrkesaktive leger under 70 år, er i dag 32 % kvinner. Av alle som for tiden studerer medisin i Norge er 54 % kvinner. Ved opptaket av nye studenter ved norske medisinske fakulteter i 2000 var 57 % kvinner.

    Informasjon og statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no og i tidligere numre av Tidsskriftet (1–4).

    Tabell 1

    Godkjente spesialister 2000

    Konverterte

    Spesialitet

    Antall

    Kvinner

    Menn

    Overført fra EØS

    Overført fra Norden

    Allmennmedisin

    192

    61

    131

    81

    Anestesiologi

    61

    13

    48

    10

    23

    Arbeidsmedisin

    13

    5

    8

    2

    1

    Barnekirurgi

    1

    0

    1

    0

    0

    Barne- og ungdomspsykiatri

    13

    9

    4

    0

    2

    Barnesykdommer

    36

    17

    19

    4

    8

    Blodsykdommer

    3

    0

    3

    0

    0

    Endokrinologi

    2

    0

    2

    0

    0

    Fordøyelsessykdommer

    13

    1

    12

    0

    3

    Fysikalsk medisin og rehabilitering

    5

    1

    4

    1

    3

    Fødselshjelp og kvinnesykdommer

    35

    22

    13

    6

    12

    Gastroenterologisk kirurgi

    15

    4

    11

    1

    1

    Generell kirurgi

    51

    13

    38

    12

    13

    Geriatri

    6

    2

    4

    0

    2

    Hjertesykdommer

    22

    7

    15

    0

    10

    Hud- og veneriske sykdommer

    11

    8

    3

    3

    1

    Immunologi og transfusjonsmedisin

    1

    0

    1

    0

    1

    Indremedisin

    87

    29

    58

    9

    21

    Infeksjonssykdommer

    5

    1

    4

    0

    0

    Karkirurgi

    9

    3

    6

    1

    1

    Kjevekirurgi og munnhulesykdommer

    1

    0

    1

    1

    0

    Klinisk farmakologi

    2

    1

    1

    0

    0

    Klinisk kjemi

    4

    2

    2

    0

    0

    Klinisk nevrofysiologi

    1

    1

    0

    0

    0

    Lungesykdommer

    9

    3

    56

    2

    3

    Medisinsk genetikk

    3

    1

    2

    0

    0

    Medisinsk mikrobiologi

    4

    1

    3

    1

    0

    Nevrokirurgi

    6

    1

    5

    1

    1

    Nevrologi

    15

    5

    10

    2

    3

    Nukleærmedisin

    1

    0

    1

    0

    1

    Nyresykdommer

    8

    0

    8

    0

    3

    Onkologi

    14

    5

    9

    3

    1

    Ortopedisk kirurgi

    31

    2

    29

    2

    23

    Patologi

    9

    4

    5

    2

    0

    Plastikkirurgi

    10

    1

    9

    1

    5

    Psykiatri

    71

    33

    38

    2

    13

    Radiologi

    35

    19

    16

    1

    10

    Revmatologi

    6

    3

    3

    0

    2

    Samfunnsmedisin

    4

    0

    4

    1

    0

    Thoraxkirurgi

    3

    0

    3

    0

    2

    Urologi

    10

    1

    9

    1

    3

    Øre-nese-halssykdommer

    12

    4

    8

    2

    3

    Øyesykdommer

    13

    2

    11

    1

    1

    Totalt

    853

    285

    568

    72

    258

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media